DinSide Prismessig er dagens duellanter svært like, til tross for at de er av forskjellig størrelse:

Samsungs ES6715 er på 40-tommer og koster rundt 8.700 kroner, mens Philips PFL5007 er på 46-tommer og koster rundt 8.500 kroner.

Spørsmålet er altså hva som gjør at Samsungen er dyrere, til tross for at den er mindre.

Svært like på papiret

I forrige uke ladet vi derfor opp til denne duellen med å gå gjennom TV-enes spesifikasjoner, og de er - som du kan se her - svært like. I praksis er dette altså to kant-LED baserte TV-er, med innebygget trådløst nett og Smart-TV funksjoner, akkurat slik vi forventer i dag altså.

Flere av leserne lurte på vitsen med å sammenligne disse modellene, hovedsaklig fordi de så for seg at den dyrere Samsungen (i 46-tommers størrelse vil den ligge på rundt 11.000) ville vinne ganske enkelt.

Slik skulle det imidlertid ikke gå.

Den viktigste forskjellen er at det bare er Samsungen som har 3D-funksjon, så er 3D viktig for deg er valget lett. Vi kommer selvsagt tilbake til hvordan den fungerer lenger ned.

Les alle våre TV-tester

Design og førsteinntrykk

Samsung-modellen er hvit og skiller seg definitivt ut når vi pakker den opp av esken. Det samme er forøvrig fjernkontrollen, og vi tipper at dette antagelig er noe som vil tiltale de designbevisste. TV-en er som forventet slank og elegant, noe annet ville overrasket oss, for dette kan Samsung. Batterilokket på baksiden av fjernkontrollen har imidlertid en lei tendens til å løsne når du betjener den, en liten brist i designet her altså.

Vi liker også at alle inngangene er vinklet nedover, slik at den skal være enkel å henge på veggen. Det vi ikke liker er at Samsung har redusert antallet HDMI-innganger fra 4 til 3 på årets modeller. Det skjønner vi ikke vitsen med.

Men heller ikke Philipsen gjør seg bort her, for selv om rammen er litt større enn på Samsungen liker vi det vi ser:

Det grå metallchassiset gjør nemlig at den både ser og føles mer eksklusiv enn den egentlig er. Baksiden er imidlertid ren hardplast, uten at vi klarer å hisse oss opp over det. Philips har forøvrig nye fjernkontroller av året, og gir deg nå endelig hurtigtastene de fjernet for noen år siden. Det er bra, men responsen fra fjernkontrollen burde vært bedre. Også Philips har vinklet de fleste inngangene nedover, men det gjelder for eksempel ikke nettverksinngangen. Noe stort minus er ikke det, ettersom begge TV-ene som nevnt også har trådløst nett.

Alt i alt tar Samsungen en knepen seier her.

Menysystem og brukervennlighet

Både Samsung og Philips har opp gjennom årene fått mye skryt for brukervennlige menyer, og de skuffer ikke her heller. Grunnoppsettet er altså svært enkelt på dem begge.

Vi legger likevel merke til at det blir flere tastetrykk på fjernkontrollen når vi skal endre innstillinger på Philipsen, og er litt skuffet over at dette ikke har blitt bedre. Det samme ser vi på meny-layouten: Samsungen ser rett og slett friskere ut over hele linjen, mens menysystemet til Philips virker gammeldags.

Fordel Samsung også her altså.

Bildekvalitet

Det er likevel bildekvaliteten som er viktigst i en TV-test, og mens Philipsen her viser seg fra en klart sterkere side, så svikter det dessverre hos Samsungen.

Som vanlig er Philips svært opptatt av å vise hvor flinke de er til å lage skarpe og detaljerte bilder. I praksis ender vi altså opp med å redusere skarpheten minst to hakk. På Samsungen var det motsatt, her måtte vi faktisk øke skarpheten, noe som hører til sjeldenhetene, og selv da virker den ikke på langt nær så detaljert.

Som vi er vant til med Samsung, blir også denne modellen levert med alt for høye innstillinger. Kontrasten er for eksempel satt på maksnivå i alle bildemodusene. Det er, for å si det forsiktig, ikke bra, og den må altså reduseres.

Bildet på Samsungen må altså bearbeides en god del. For der Philipsen gjengir hudtoner langt mer naturlig, ser nesten alle solbrente ut på Samsungen.

Samsung gir deg forøvrig svært mange bildeinnstillingsalternativer, problemet er at svært mange av dem ikke har noen effekt, og da er jo poenget borte. Etter et dypdykk innom menyene, og ikke minst våre to kalibreringsplater ble det heldigvis bedre, men helt fornøyd ble vi dessverre ikke:

Uansett hvor mye vi jobbet med Samsungen, endte nemlig Philipsen opp med å ha mer naturlige bilder, kraftigere farger der det trengs, og ikke minst langt bedre dybde i bildet. Det siste er spesielt viktig for gode filmopplevelser.

En klar fordel til Philips på dette punktet altså.

Lysgjennomtrenging og sortnivå

Førsteinntrykket av sortnivået er bra på begge TV-ene, mye takket være at panelene er ganske blanke. Ulempen med dette er at begge panelene kan gi refleksjoner, men heldigvis er ingen av dem så ille som "speil-modellene" vi husker fra Sharp og LG. På dette punktet har altså verden gått framover.

Sammenlignet med toppmodellene, for eksempel Panasonic WT50 og Philips 9706 er det selvsagt ikke like bra, men bevares: Med prisforskjellen i bakhodet er ikke dette noe å reagere på.

Lysgjennomtrenging fra LED-diodene er dessverre en svakhet på kant-LED baserte TV-er, og vi har derfor økt fokuset på dette i år, noe spesielt budsjettmodellen til Panasonic fikk lide for.

Ved vanlig TV-titting i et opplyst rom er ikke lysgjennomtrenging noe du legger merke til, men når du skrur av lyset og setter på kveldens Blu-Ray film, er det ganske lett å avsløre om panelet er sort.

Og her er det dessverre tydelig at Samsung må ta grep.



For der Philipsen ser helt sort ut, lider Samsungen av tydelig clouding flere steder på panelet. ES6715 er riktignok ikke like ille som Panasonic E5, men dette var likevel en solid nedtur.

En klar fordel til Philips også på dette punktet altså.

Innsynsvinkel

Ingen av TV-ene er heller spesielt gode når det gjelder innsynsvinkel.

Det er dårlig nytt for deg som har en bred sofa, for sitter du ytterst på kanten vil du få et klart svakere bilde enn den som sitter rett foran TV-en. Dette gjelder spesielt på Samsungen, som er svakest også her: Bildet blir rett og slett blassere og får mindre detaljer enn på Philipsen.

Ganske jevnt på dette punktet, men igjen er Philips hakket bedre.

Hakking i bildet, eller jevne bevegelser?

Begge de to duellantene er derimot svært gode på vertikale og horisantale panoreringer, og det betyr at du får svært jevne og glidende overganger.

Så gode er de faktisk, at de begge er bedre enn Panasonics toppmodell WT50, og tatt i betraktning prisforskjellen er dette imponerende.

Når tempoet i scenene går aller raskest er det imidlertid Samsungen som trekker det lengste strået. For selv om Philipsen henger godt med, klarer Samsungen å tyne ut en del flere detaljer.

Svært bra av begge altså, men en liten fordel til Samsung.

3D-funksjonen på Samsung

For deg som vil ha 3D-funksjon er altså Samsungen et riktig valg. Samsung tviholder forøvrig på den aktive 3D-teknologien, og vi liker at de har lagt med to bittesmå aktive 3D-briller i esken.

De minimalistiske 3D-brillene ser ut som de skal gå i stykker bare du tar på dem, så de bør definitivt gjemmes for husets barn. Heldigvis gjør de en langt bedre jobb enn vi hadde trodd, og den lave vekten gjør dem behagelige å ha på hodet.

3D-bildet er også bra, mye på grunn av at TV-en er så lyssterk. En annen fordel med brillene er faktisk at de gir demper hudtonene noe, i praksis synes vi altså at 3D-bildet ser mer naturlig ut enn 2D-bildene. Såkalt crosstalk, eller dobbelttegninger rundt objekter, er heller ikke noe problem. 3D-biten er altså god, selv om vi synes 40-tommer er litt lite, her bør du nemlig sitte enda nærmere TV-en enn vanlig.

Samsung drar ekstrapoeng her.

Smart-TV muligheter

Begge TVene leveres med nettlesere, som dessverre er like håpløse å betjene via fjernkontrollen. Samsungs TV-app gjør imidlertid en klart bedre jobb enn alternativet fra Philips, som på dette punktet er nesten ubrukelig.

Også når det gjelder å tilby innhold for oss nordmenn er Samsung (sammen med LG) flinke, og vi kan bruke videoleie som eksempel;

For der Samsung-eierne kan fråtse i tusenvis av filmer fra både Canal Digital og SF Anytime, og også har 3D-innhold via Explore 3D, er situasjonen nitrist for Philips:

Der blir du nemlig avspist med videoleie fra film2home, som fortsatt ikke klarer å tilby mer enn 40 filmer, hvorav de fleste også er gamle. Dette er rett og slett krise, og en stor ripe i lakken.

Storeslem til Samsung på dette punktet.

Konklusjon

Det er lett å like Samsung fordi de gjør så mye riktig: Bra design og masse funksjoner som også virker. Dessverre står ikke bildekvaliteten i stil, og spesielt cloudingen var en nedtur. Vi ender derfor på en litt svak 4-er.

For oss er det imidlertid bildekvaliteten som er viktigst, og der er rett og slett Philipsen et bedre valg med sitt langt mer naturlige bilde.

For deg som ikke er opptatt av 3D er den altså et godt kjøp, og en solid 5-er. Hovedutfordringen til Philips må nå være å få orden på Smart-TV-funksjonene sine, som per i dag er skuffende svake.