Det er dine grensekryssende transaksjoner som blir registrert i Valutaregisteret, og som kan kontrolleres av Tollvesenet flere år senere. (Foto: Colourbox.com)
Tollvesenets kontrollpraksis er tillatt
Tollvesenet får kontrollere kjøp du har gjort i utlandet, flere år i ettertid.
DinSide Tollvesenet får fortsette sin kontrollpraksis, der de bruker valutaregisteret for å sjekke om privatpersoner har tollbehandlet varer kjøpt i utlandet.
– Tollvesenet har rett til å kontrollere folk i en viss tid, men det er ikke riktig av dem å sette i gang undersøkelser flere år etter et utenlandskjøp, der de ber privatpersoner vise dokumentasjon i form av blant annet kvitteringer, sa Cecilie Rønnevik i Datatilsynet.
Men nå kan kontrollen av valutaregisteret fortsette
Personvernnemnda er derimot ikke enig i Datatilsynets vurdering, og slår fast at Tollvesenet har adgang til å hente informasjon fra valutaregisteret i forbindelse med toll- og avgiftsrevisjon av privatpersoner.
Dette er valutaregisteret
Valutaregisterloven gir bankene rapporteringsplikt om grensekryssende transaksjoner.
Formålet er å forebygge og bekjempe kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling.
Alle overførsler til eller fra utlandet blir registrert, kortbruk i utlandet (enkelttransaksjoner over 25.000 kroner rapporteres enkeltvis), og kjøp og salg av utenlandske sedler som overstiger 5.000 kroner.
Kilde: lovdata.no, dnb.no
I valutaregisteret registreres opplysninger om alle grensekryssende økonomiske transaksjoner.
Betalinger i utlandet på over 25.000 kroner registreres med opplysninger om betaleren og mottakeren. For transaksjoner under denne beløpsgrensen vil registreres som en samlesum per bankkort per måned, per land man har oppholdt seg i.
I praksis innebærer dette at alt fra et større uttak i minibanken i landet du oppholder deg i, til kjøp av en dyr designervare eller en eksklusiv flaske whiskey, havner i valutaregisteret. Det samme gjelder om du veksler penger for mer enn 5.000 kroner før avreise fra Norge.
Tollvesenet kan foreta søk i registeret, og be privatpersoner redegjøre for kjøpene, og hvorvidt de er deklarert for merverdiavgift og toll.
Personvernnemnda skriver i sitt vedtak at Tollvesenet både har rett til å søke opp informasjon, og be privatpersoner om å redegjøre for disse kjøpene i ettertid.
Direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon. (Foto: Marius Jørgenrud)
Lovverket er upresist
Direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er ikke fornøyd med Personvernnemndas vedtak.
– Vi hadde trodd resultatet skulle bli et annet, sier Thon til DinSide.
Likevel mener han at de har påpekt en svakhet ved lovverket.
– Regelverket Tollvesenet forvalter er for upresist, og åpner for relativt vide tolkninger. Dette kommer vi til å ta opp med Finansdepartemenet, sier Thon.
Han tror ikke folk flest er klar over hvor mye informasjon som faktisk blir lagret om dem i valutaregisteret, og hvordan denne kan brukes i ettertid.
– Det vil nok overraske mange hvor langt bak i tid de kan bli kontrollert ved bruk av valutaregisteret, sier Thon.
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger