DinSide 2012 er året Panasonic skal snu milliardtap til gevinst ved å gi kundene slanke og lekre LED-TVer i alle prisklasser.

Hittil i år har vi testet deres billigste 3D-LED ET5 som vi likte godt, og budsjettmodellen E5 som vi ikke likte i det hele tatt.

WT50 er derimot den desiderte toppmodellen blant Panasonics LED-modeller, og vår testmodell på 47-tommer starter på rundt 18.000 kroner i butikken. Vi var derfor spent på ytelsen siden den går rett inn i en klasse der konkurransen er meget sterk.

Råflott design

Førsteinntrykket er strålende: WT50 har en minimalistisk ramme på litt over 9 millimeter, og er minst like elegant som de modellene Samsung har fått så mye skryt for. Baksiden av TV-kabinettet har heller ikke det plastpreget E5 hadde, WT50 virker altså langt mer solid.



Vi liker også den tøffe boomerang-aktige-TV-foten, ganske enkelt fordi den markerer at dette er en mer påkostet modell. Skal du henge TV-en på veggen er det uansett greit å vite at alle inngangene er vinklet nedover eller ut på siden, slik at den slanke TV-en kan henge kloss inntil veggen.

Proppet med ustyr og finesser

Siden WT50 er en toppmodell er det ingen overraskelse at den er svært godt utstyrt. Du får for eksempel fire HDMI-innganger og tre USB-innganger, i tillegg til minnekortinngang og trådløst nett for enkel bruk av Smart-TV-funksjonene.

WT50 har i tillegg innebygget digitale TV-dekodere og støtte for USB-oppgak. (TV-en støtter bakkenettet/RiksTV, kabel-TV og parabol-TV, men vi er dog usikre på om satelittversjonen fungerer mot Viasat og Canal Digital her i Norge). WT50 har også innebygget Bluetooth-støtte, for enkel tilkopling til tastaturer og hodetelefoner. For overføring av musikk, video og bilder er det TV-ens DLNA-funksjon som brukes, og ikke minst Panasonics nye TV-apper til Android og i-enheter.

Dette er bra, men også slik vi forventer i denne prisklassen.

Vi må imidlertid nevne lyden, for den er faktisk god med tanke på at TV-en er så slank: I motsetning til lillebror E5 er det her faktisk litt bass å rutte med, selv om du selvsagt bør ha den koblet til surround-anlegget ditt for å få en ordentlig filmfølelse.

Se bilder av TV-en:


På innsiden er det verdt å få med seg at WT50 har en Dual Core-prosessor. Det betyr i hovedsak at du kan kjøre to Smart-TV-applikasjoner samtidig, men gjør også at TV-ens bildebehandling skal jobbe mer uanstrengt enn tidligere. Panasonic har dessverre kastet seg på tall-leken i år, og skryter av at panelet har 1600 Hz baklysskanning.

I praksis er det likevel mer «riktig» å si at dette er et 200Hz-panel som kontinuerlig oppdaterer hvert enkelt bilde åtte ganger, da kommer også prosessorkraften til nytte.

WT50 er naturligvis en 3D-TV, og vi liker at det følger med to aktive 3D-briller i esken, det er det nemlig langt fra alle produsenter som gir deg i dag.

Litt mer uvanlig er det at Panasonic også gir deg to fjernkontroller: En vanlig fjernkontroll, og liten touchbasert versjon som er spesialtilpasset for TV-ens nettfunksjoner. Vi kommer tilbake til den lenger ned.

Bildekvalitet

Det er lett å la seg rive med av førsteinntrykket på WT50, for TV-bildet er ved første øyekast svært bra – og det er relativt lett å se at dette er et stort steg opp fra budsjettmodellen E5.

Under denne testen har vi sammenlignet WT50 direkte med både E5 og fjorårets beste plasma VT30 – også den fra Panasonic. Det gjorde det langt enklere å få fram styrker og svakhetene på de ulike modellene.



Dessverre gir panelet på WT50 til dels kraftige reflekser, og i vår bok er det et minus som gjelder nesten LED TV-er på markedet i dag. På dette punktet har alle merkene mye å lære fra toppmodellene til Philips som på dette området har satt en ny standard.



Som vanlig ser alle TV-ene bra ut når vi begynner titterunden med typiske show-off bilder i rolig tempo: Detaljgraden er imponerende, men fargemetningen er som vanlig alt for intens. Grunntrikset er å velge cinema-modusen og så finjustere ut fra den.

Med en gang vi skrudde opp tempoet kom imidlertid forskjellene tydelig fram:
For der lillebror E5 tydelig sliter med hakking ved panoreringer og i action-sekvenser, er bevegelsene på WT50 langt mer sømløse. Helt på nivå med Philips og Samsungs toppmodeller er den likevel ikke, i hvert fall tilsynelatende: De glir nemlig enda jevnere, men til gjengjeld kan de også gi litt mer grums i detaljene.

Vi synes altså at Panasonic har funnet en fin mellomvei der WT50 langt på vei gir jevne overganger, samtidig som detaljnivået er på plass.

Som vanlig på TV-er i denne prisklassen kan du også justere hvor kraftig TV-en skal bearbeide signalet. Panasonic kaller funksjonen «Intelligent Frame Creation» (valgene består av av, minimum, middels og maksimum), så her er det bare å prøve seg fram.

Se bilder av menyene her:


Når det gjelder innstillinger gir WT50 deg langt flere valg enn på Panasonics rimeligere modeller. Legg dog merke til at du må inn i selve oppsettsmenyen for å «låse opp» de avanserte innstillingene (gamma, hvitbalanse og fargestyring), som først etter dette blir tilgjengelige.

Hva med clouding og sortnivå?

Vi var på forhånd spent på om WT50s var plaget av lysgjennomtrenging – såkalt clouding, fra LED-diodene.

Vårt testeksemplar klarte seg imidlertid bra her, og sammenlignet med E5 er det ingen tvil om at du får hva du betaler for:



Det er med litt lys i rommet at WT50 gjør seg best, da virker den for eksempel langt mørkere enn plasma-modellen VT30. Men når du mørklegger rommet helt, blir det litt annerledes: Billigmodellen E5 faller som nevnt helt igjennom, men WT50 gjør fortsatt en god figur. Plasmaen er likevel noe bedre på å vise detaljer i de aller mørkeste partiene.



Selv om vi fortsatt liker bakgrunnsbelyst LED best, oppleves sortnivået som bra med tanke på at dette er en kantbelyst LED-TV med IPS-panel.

IPS-panelenes styrke har nemlig hovedsakelig vært innsynsvinkelen, men nå synes jeg ikke lenger at Panasonics panel står tilbake for konkurrentene til Samsung.

For å booste sortnivået lar WT50 deg aktivere en funksjon kalt «Felt-dimming-kontroll». Den gir deg en slags fattigmanns-variant av lokal dimming på denne kant-LED-baserte modellen.

Selv likte jeg sortnivået klart best med funksjonen på, men synes den burde vært mulig å justere i flere nivåer. På enkelte scener kan den nemlig gi en uønsket effekt: Helt lyse objekter (for eksempel bildetekst) kan få en slags aura rundt seg når bakgrunnen for øvrig er helt sort.

Personlig synes vi dette skjer så sjelden at vi ikke opplever det som noe stort minus, og ikke minst: Dette er gjengs for LED TV-er. Vi ser for eksempel det samme på toppmodellene til Philips, og akkurat her har plasma-modellene en liten fordel.

WT50 den beste LED TV-en på 3D?

Panasonics plasmamodeller har av svært mange blitt regnet som best i klassen når det gjelder 3D, og det er godt å konstatere at WT50 også imponerer: 3D-bildene er ganske enkelt noe av det beste vi har sett, med både fine farger og stor dybde på plass. At den også er langt mer lyssterk enn plasma-modellen er også positivt her, da 3D-brillene stjeler en del lys.

Etter min oppfatning er heller ikke crosstalk (dobbeltkonturer) noe problem med mindre du aktivt sitter og leter etter feil.

De nye 3D-brillene er lette og behagelige å ha på hodet og et langt skritt i riktig retning for Panasonic. Den eneste ulempen er at de dessverre ikke kan lades via USB-inngangene på TV-en, her må du altså bytte batteri når det trengs.

Men så var det Touch-kontrollen

Selv om den ekstra kontrollen gir deg taster til kanalvalg og volumstyring, er den i hovedsak beregnet på WT50s Smart-TV-funksjoner, og kanskje spesielt når du surfer på nettet via den HTML5-baserte nettleseren.

I teorien er dette en svært god idè, men det å utnytte touch-flaten krever trening. Følsomheten er nemlig variabel avhengig av om du er i en vanlig meny eller på Smart-TV-funksjonene, og dessverre:

Det å skrive inn tekst er minst like tungvint som med den vanlige fjernkontrollen, og da er jo mye av vitsen borte. I praksis ser jeg derfor ikke den store fordelen, spesielt ikke siden Panasonics TV-app virker langt enklere i bruk for deg som allerede har en smartmobil eller nettbrett.

Til nettbruk, og spesielt scrolling fungerer den dog bra når du har lært deg triksene, og de ser du i videoen under:



Vi går ikke dypere i Smart-TV-funksjonene i denne runden, annet enn å nevne at funksjonene nå endelig begynner å virke. Et tips skal du likevel få: For hvis du i likhet med oss irriterer deg over pipelydene hver gang du trykker på fjernkontrollen kommer du til å bli glad for denne lenken, som viser hvordan du slår den av.

Konklusjon

Hos oss ryker toppkarakteren på grunn av refleksene fra panelet, og dette er et punkt hvor vi synes det er synd at Panasonic ikke har satset mer.

Bortsett fra dette gjør WT50 det aller mest riktig og har potensiale til å true de beste kant-LED-modellene til både Samsung og LG:

Den både ser bra ut og har en bildekvalitet som ikke står tilbake for konkurrentene. Vi synes også den er best i klassen på 3D. Her gjør den det faktisk så godt at selv plasmaentusiastene vil få seg en vekker, spesielt om de ikke sitter i en helt mørklagt kjellerstue.

Med andre ord: Skal du kjøpe en kant-LED-TV i dette prissjiktet bør du definitivt vurdere den.