DinSide Etter å ha vært tilnærmet enerådende i et sterkt fallende plasma-marked satser Panasonic endelig for fullt også på LED, og lanserer en bråte med nye og slanke LED-serier i løpet av året.

Av disse har vi allerede testet ET5, den billigste LED-TVen med passiv 3D-funksjon. ET5 var en TV vi likte godt, så hva da med lillebror E5, som på papiret skal være ganske lik bortsett fra at den mangler 3D-funksjon?

Vel, det begynte bra, men dette er dessverre en TV vi ikke anbefaler.

Men vi får starte fra begynnelsen.

Slank og pen

For E5 ser etter vår oppfatning veldig fin ut, spesielt med tanke på prislappen som er på 9.000 kroner i norske butikker akkurat nå. Størrelsen er 47 tommer.

Den er for eksempel like slank som storebror WT50 (test kommer!) som koster 10.000 kroner mer, og ytre sett er det kun en litt større ramme og mer tradisjonell TV-fot som skiller dem.

I så måte minner altså E5 svært mye om utseendet på ET5. Vi går ikke mer inn på designen her; men konstaterer ganske enkelt at den følger Samsungs suksessformel: Å lage TV-ene så tynne at kundene får lyst til å henge dem på veggen hjemme.



På minussiden legger vi også merke til at gjenskinnet fra skjermflaten er for høyt. Når det gjelder reflekser fra skjermen har med andre ord Panasonic fortsatt en vei å gå sammenlignet med Philips, og dette ser ut til å gjelde alle LED-modellene i år.

Funksjoner og finesser

TV-en har de inngangene vi forventer i dag: Du får fire HDMI-innganger, PC-inngang, komponentinngang for analoge HD-signaler, samt scart (overgang medfølger). Det er også to USB-innganger og minnekortleser, og TV-en har innebygget dekoder for bakkenettet (DVB-T RiksTV) og kabel-TV (DVB-C).

DLNA-funksjon lar deg spille av video, bilder og musikk fra nettverket ditt, og her har Panasonic tatt et langt skritt i riktig retning: I praksis spilte den av alt vi matet den med, inkludert MKV i 720 og 1080p, samt AVCHD. Det eneste unntaket var videosnutter lagret Flash-format.

Se alle bildene fra testen her:


Som nevnt mangler E5 3D-funksjon, det må du opp til ET5 for å få.

Skal du utnytte TV-ens nettverksfunksjoner må du også nøye deg med kablet nettverksinngang. Her må du altså kjøpe en WiFi-adapter (USB-plugg) i tillegg hvis du vil ha den trådløs.

E5 gir deg imidlertid tilgang til Panasonics Smart-TV-funksjoner, som for eksempel videoleie og Facebook. Vi har ikke lagt så stor vekt på disse i denne runden, men presiserer at E5 ikke er utstyrt med dual-core-prosessoren som Panasonic har på sine dyrere TV-modeller. Dermed kan du heller ikke utnytte Panasonics Viera App, som vi tidligere har beskrevet her.

Bildekvalitet

E5 er altså en LCD-TV med kant-LED belysning. Bildemessig kan jeg ikke legge skjul på at jeg liker bakgrunnsbelyst LED med lokal dimming bedre, hovedsakelig fordi mange av kant-LED-modellene lider av lysgjennomtrenging eller clouding. Vi kommer tilbake til dette lenger ned.

Også her bruker Panasonic et IPS-panel (IPS står for In Plane Switching), men vi synes ikke innsynsvinkelen er like god som på ET5. At den også er svakere enn på WT50 er altså ingen overraskelse, og er du nysgjerrig på den bør du følge med, for test kommer.

Det betyr at E5 ikke er like god til å gjengi bildet med kontrast og farge på plass hvis du blir plassert ganske langt ut på siden i TV-stua.



Under denne testen hadde vi Panasonic E5 side om side med årets LED-toppmodell WT50, samt VT30 som var fjorårets beste plasmamodell. Og for å si det enkelt: Det avslørte tydelig svakhetene på E5.

For alle TV-ene ser bra ut når vi begynner titterunden med typiske show-off bilder av den typen du ser i butikken, altså glossy bilder som glir over skjermen i sakte tempo.

Grunntrikset er som vanlig å velge cinema-modusen og så finjustere denne. Også detaljene kommer her glimrende fram, og det er i praksis ganske vanskelig å skille de ulike modellene med det blotte øye.

Når vi skrur opp tempoet på demonstrasjonsmaterialet kommer imidlertid svakhetene tydelig fram:

Hovedproblemet med E5 er nemlig at bildet hakker kraftig både ved vertikale og horisontale panoreringer i bildet. Her gjør både storebror WT50 og VT30 en så mye bedre jobb at du nesten må se det for å tro oss.



På E5 vil det i praksis si at rulletekst vil hakke, og at bildet vil hoppe ved raske bevegelser.

TV-bildet henger rett og slett ikke med, og du mister konsekvent detaljene i bildet ved panorering.

E5 mangler ganske enkelt bevegelseskorrigering i bildemenyen, og denne svakheten er det viktig å være klar over: For har du først begynt å irritere deg, får du altså ikke gjort noe med den.

IPS-panelet til ET5 har for øvrig oppgitt 150Hz backlight scanning. Det er bare halvparten av hva du får på ET5, og kan være noe av forklaringen på at panelet ikke er raskt nok.

Clouding-problem

Som nevnt er lysgjennomtrenging en svakhet som spesielt går igjen på rimelige kant-LED-modeller, noe som går ut over sortnivået og egenskapene som film-TV. Det ser vi dessverre også på vårt testprodukt.

En ting er at E5s panel ikke er like mørkt som på storebroren WT50, for det er ikke annet å forvente med tanke på prisforskjellen. Men at vi så enkelt skulle se at LED-lyset skinte igjennom på venstre nedre del av TV-en var en skuffelse i 2012.

Konklusjon

Selv om vi liker designen på E5, kan vi dessverre ikke anbefale den. Til 9.000 kroner er den nemlig plassert i en prisklasse hvor det finnes svært mange gode LED-konkurrenter, også fra egne rekker.

For det første kan vi nevne ET5, som i samme størrelse bare koster 1.000 kroner mer. Den kan i tillegg friste med både passiv 3D-funksjon og innebygget trådløst nettverk, for ikke å snakke om en TV som ikke hakker i bildet og er langt mindre plaget av clouding. Valget mellom de to er rett og slett en no-brainer i ET5s favør.

Nøyer du deg med en 2011-modell kan du i tillegg velge og vrake i modeller som gir et bedre TV-bilde - til samme pris eller lavere. Av mine favoritter skiller spesielt LG 47LW550W og Philips 46PFL7605 seg ut som gode valg.

Begge koster i dag rundt 8.000 kroner, har full bevegelseskorrigering, langt mindre clouding og har passiv 3D-funksjon.