DinSide Bruken av nettbank er blitt hverdagskost for nordmenn flest, men i takt med økt bruk opplever norske nettbanker en økning i antallet svindelangrep.
Dette kom frem da Finanstilsynet torsdag la fram sin årlige risiko- og sårbarhetsanalyse for 2011, som viser en økning på 40 prosent i innrapporterte hendelser sammenlignet med 2010.
Men hvem får egentlig det økonomiske ansvaret, om du faktisk blir svindlet gjennom din nettbank?
Svindel på eget ansvar?
Det totale tapet som skyldtes trojaner-angrep i 2011 var 658.000 kroner, som relativt sett er et lite økonomiske tap.
Den ondartede programvaren blir installert automatisk ved å trykke på en link i mailen fra det som utgir seg for å være banken din.
Christian Meyer i Norsk Senter for informasjonssikring tror norske nettbanker er sikre nok i utgangspunktet, men at utfordringen i hovedsak ligger hos kundene.
– Mitt inntrykk er at norske banker har vært flinke på sikkerheten. Utfordringene ligger mer på hjemmemaskiner som ikke er oppdatert og brukere som benytter samme passord på flere tjenester, sier Meyer til DinSide.
Vil du at banken skal erstatte eventuelle tap ved svindel, er det derfor viktig at du som kunde sikrer datamaskinen.
– Det er kundens ansvar å sikre datamaskinen mot inntrengere, og har man oppdatert datamaskin med siste versjon av antivirus og programvare har kundene gjort det de skulle, sier Aud Helen Rasmussen, informasjonssjef i DNB.
Rasmussen legger til at ingen DNB-kunder så langt selv har måttet ta ansvar for et tap.
Daglig leder Knut Kvalheim i Bankenes standardiseringskontor sier at det i hovedsak er avtalen mellom banken og kunden som definerer hvilke ansvar kunden har i denne sammenhengen.
– Hvis du oppfører deg i tråd med det som står i avtalen, har du tatt ansvar som kunde. Det å bli lurt, som ved å gå på feil nettside eller trykke på en link, er ikke nødvendigvis uaktsomt, sier Kvalheim til DinSide.
Han legger til at det også vil bli brukt skjønn i hvert enkelt tilfelle.
Det som derimot vil regnes som uaktsomhet, er å skrive ned passord og pin-koder for innlogging i nettbanken, eller å låne bort kodebrikke og passord til bekjente.
– Og om noen påstår at de ringer kunden fra banken, er det viktig å huske på at banken aldri vil ringe deg for å be om slik informasjon, understreker Kvalheim.
I 2011 ble det innrapportert tap på 3.321.000 kroner som følge av at passord og engangskodekalkulator er stjålet. Ifølge Finanstilsynet var det enkelte, større svindelsaker som gjorde utslag.
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger