Toppmodellene på plass

DinSide Er det prosessoren som er flaskehalsen i datamaskinen? Får du gjort mer om du skaffer deg en PC med en av de raskeste prosessorene som finnes? Og ikke minst – er det verdt pengene?

Den nyeste platformen

Den raskeste prosessorserien fra Intel består av tre modeller, som alle bruker en sokkel med 2011 kontakter. Den rimeligste av disse har 4 kjerner, mens de to andre har 6 kjerner.

En sokkel 2011 innebærer at et nytt hovedkort er påkrevet, forrige generasjon Core i7 topp-prosessorer hadde sokkel 1366 på hovedkortet.

Hovedkortene med sokkel 2011 ligger også i høyere prisklasse, de starter på drøyt 1600 kroner og strekker seg godt over 3000-kronersmerket (priser mars 2012).

Et nytt brikkesett er også med i bildet, X79 heter dette og støtter både den nåværende prosessorgenerasjonen og neste, som kalles Ivy Bridge. Brikkesettet støtter opptil 8 minneplasser, USB 3.0, SATA 3.0, og enda høyere båndbredde på PCIe med 40 linjer.

X79 støtter også RAID, men ikke Smart Response Technology for å bruke SSD som cache til systemdisken.

Det er heller ingen innebygd grafikkløsning på denne platformen, den er forbeholdt de rimeligere løsningene.

Hvem kan dra nytte av denne platformen?

Det som skiller disse prosessorene fra de vanlige Core i7-prosessorene er flere kjerner og flere minnekanaler. I praksis betyr dette at du må kjøre programmer som krever mye og bortimot kontinuerlig regnekraft og med stor apetitt på data inn og ut fra prosessoren.

Da kan du stryke alle typer vanlig bruk på listen, her brukes prosessorkraft bare i små øyeblikk av gangen, resten av tiden brukes til å vente på brukeren eller at data somler seg ned fra Internett eller annet lagringssted.

Spill er heller ingen klar kandidat, grafikkprosessoren og lagringsmediet er flaskehalsene under selve kjøringen av spillet og ved innlesing av brett og baner.

De som kan dra nytte av den ekstra ytelsen er de umettelige, de som driver med video og rendering, redigering av høyoppløselige bilder, tunge analyser og simuleringer og ikke minst 3D-animasjon og konstruksjon.

Sammenlignet med en vanlig Core i7 gir de to lanserte toppmodellene vesentlig bedre ytelsestall. Den svakeste skiller seg ikke mye fra den ordinære Core i7, og det er modellen midt på treet som gir klart mest for pengene. Ikke uvanlig i Intels prismodell.

Den varslede 8-kjernereren vil antagelig bli priset hinsides, og om den har noen innvirkning på prisnivået til de andre i toppserien kan man bare spekulere på.

Ivy Bridge?

Det som er mer spennende er neste generasjon, kjent under navnet Ivy Bridge. Her er den nyeste 3D-sjiktsprosessorteknikken tatt i bruk, med vesentlig lavere strømforbruk ved samme ytelse. Det vil også si at ytelsen kan økes ytterligere, ved samme strømforbruk som dagens modeller.

Vurderer man å oppgradere fra Core i7 på 1155 eller 1366-sokkel er det alltid et dilemma om hvor lenge det lønner seg å vente.

En mulighet er to-trinnsløsningen med plattformoppgradering til den rimeligste sokkel 2011 prosessoren, og så oppgradere til Ivy Bridge senere i år.

For entusiasten er det bare snakk om hvor mye penger som er tilgjengelig. For den profesjonelle som vurderer en investering er det snakk om hvor lang tid det tar før den betaler seg.

Og de utregningene kan du fint gjøre med din gamle prosessor...

Samleside: Prosessorer