Norske penger skjuler mange hemmeligheter. (Foto: Colourbox.com)

Norske penger skjuler mange hemmeligheter. (Foto: Colourbox.com)

Dette betyr myntene og sedlene dine

Publisert: Søndag 26. februar 2012 kl 13:22

Skjulte budskap, tilfeldige kruseduller - eller kunst?


Dinside Det finnes mange skjulte budskap i mynter og sedler.

Ifølge Internett, vel og merke. Som viser til forskning utført av brisne menn som har stirret for lenge på kronasjene i påvente av mer øl.

Men hva betyr så egentlig alle krusedullene på norske mynter og sedler?

DinSide har spurt Norges Bank.

Her er sannheten om norske penger.



 (Foto: Ole Petter Baugerød Stokke)
(Foto: Ole Petter Baugerød Stokke)

50-øren

(Utgitt 16. september 1996)
(Består av 97 prosent kobber, 2,5 prosent sink og 0,5 prosent tinn)


Å finne en 50-øring som ikke så ut som post-apokalyptiske etterlevninger viste seg å være en utfordring. Men slik ser den ut etter mange år i tjenesten.

På adverssiden (kron) ser vi en stilisert tegning av kongekronen. Dette er en reell krone, laget av den svenske gullsmeden Olof Wihlborg i 1818 til kroningen av Kong Jarl Johan. Den ekte kronen består blant annet av 20 karat gull, perler, ametyst, granat, opal, safir og smaragd, veier 1,5 kilo og er 24,5 centimeter høy.

Under kronen ser vi merket til tidligere Den Kongelige Mynt, nå kalt Det Norske Mynverket, bestående av en hammer og et bergsjern. Virksomheten ble opprettet i 1686 som en del av Kongsberg Sølvverk, før det ble en del av Norges Bank i 1962 og solgt privat i 2003. Ved siden av dette har vi myntdirektør Jan Erik Johansens merke med initialene JEJ. Myntdirektøren gikk tidligere under navnet myntmester, og stillingen var stor stas før i tiden. Blant annet på grunn av gode muligheter til å lure unna mynter for egen nytelse.

Disse to merkene går igjen på alle norske mynter. Men på nyere utgaver er myntdirektørens signaturen fjernet.

På reverssiden (mynt) har vi en stor krusedull. Dette er et fabeldyr, hentet fra portalen som er satt inn på nordsiden av Urnes stavkirke i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Nøyaktig hva denne portalen skal forestille strides de lærde om. Men man regner med at den skal forestille en løve, som symboliserer Jesus, og at slåskampen mellom løven og slangene på portalen har noe med kampen mellom det gode og det onde å gjøre. Over denne har formgiveren Grazyna Jolanta Lindaus (GJL) sin signatur.

NB! 50-øringen blir ubrukelig fra 1. mai 2012

1-kronen

(Utgitt 15. september 1997)
(Består av 75 prosent kobber og 25 prosent nikkel)


Adverssiden er relativt selvforklarende: De tre kronene er gjentakelser av H. M. Kong Harald V kronede monogram.

Og "NORGE" har merket til Den Kongelige Mynt og myntdirektøren på hver sin side.

Reverssiden er mer kryptisk. Fuglen på grenen er hentet fra nok en stavkirke-portal, denne gangen fra Hylestad stavkirke i Setesdal i Aust-Agder.

Stavkirken eksisterer ikke lenger, da den ble revet i 1664. Men portalene overlevde, og kan nå sees i Hylestad kirke.

Treutskjæringene stammer trolig fra rundt 1175. Motivet på portalen, og dermed også 50-øringen, er hentet fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane, en germansk dragedreper. Nøyktig hvor fuglen på grenen kommer inn i bildet, er vi usikre på.

Ved siden av motivet har Ingrid Austlid Rise (IAR) gitt sin signatur.

Hva husker du av norske penger som forvant? Ta quiz-en!

5-kronen

(Utgitt 15. september 1998)
(Består av 75 kobber og 25 prosent nikkel)

Den kongelige St. Olavs Orden gir ut sine medaljer som "belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten". Deres høyeste belønning er storkors med kjede. For å få denne, må du virkelig slå på stortromma.

Eventuelt kan du skaffe deg en fem-er. Det er nemlig deres storkorskjede som pryder hele adverssiden på 5-kronen vår. Så gratulerer. Du har sikkert en i lommeboka.

Reverssiden preges igjen av kruseduller. Denne gangen har formgiver Ingrid Austlid Rise fått fri utfoldelse, og har laget et ornament inspirert av akantusplanten. Et ornament kan oversettes til pryd, og akantusplanten har vært en inspirasjonskilde for rosemalere helt siden antikken. Treskjærere lot seg også inspirere, og 5-kronens krusedull skal være gjort i treskjærerens Ole Moene sin ånd. Han døde i 1908. Rises signatur, IAR, sees til høyre for motivet.

Disse 5-kroningene ble verdiløse i år

10-kronen

(Utgitt 15. september 1995)
(Består av 81 prosent kobber, 10 prosent sink og 9 prosent nikkel)


Denne adverssiden er ikke spesielt mystisk. Som du selv ser er det et portrett av H. M. Kong Harald V, og ved siden av hodet hans har Nils Aas signert.

Aas, som døde i 2004, er billedhuggeren som står bak statuen av Haakon VII på 7. juni-plassen i Oslo. Han har også utformet kommunevåpenet til Inderøy kommune.

"ALT FOR NORGE" er kongens såkalte valgspråk.

Snur vi mynten ser vi det som ser ut til å være et stavkirke-tak.

Og det er det det er.

Det er rett og slett ikke så mye annet å si om den saken, annet enn at dette taket også er utformet av Aas. Taket er ikke hentet fra noe spesielt sted så vidt vi vet. Det er bare et tak.

Under taket har vi, som på alle de andre myntene, de vanlige merkene.

Slik sjekker du om sedlene dine er ekte

20-kronen

(Utgitt 1. november 1994)
(Består av 81 prosent kobber, 10 prosent sink og 9 prosent nikkel)


Nils Aas har vært på ferde her også, og står bak 20-kronen på samme måte som 10-kronen.

Faktisk består de av nøyaktig de samme metallene også, men 20-kronen veier 9,9 gram mot 10-kronens 6,8 gram.

Adverssiden har det samme portrettet som 10-kronen, men "ALT FOR NORGE" har blitt byttet ut med "NORGES KONGE".

På den andre siden har vi det som ser ut som et generisk vikingskip, og jepp: Det er det det er. Aas står bak dette også, og som med taket er ikke dette ett spesielt vikingskip, bare et vikingskip. Også har vi de vanlige merkene, under skipet.

De fleste ser på 20-kronen som en relativt ny oppfinnelse, men den første 20-kronen kom allerede i 1874. Da var den laget av gull, og den var i bruk frem til 1910.

Dermed hadde vi en periode helt uten 20-kroninger, før den gjorde comeback i 1994 i den form vi kjenner den i dag.



50-lappen

(Utgitt 20. januar 1997)

Alle sedlene vi bruker i dag er større jo mer de er verdt. 50-lappen er dermed den minste seddelen vi har.

Peter Christian Asbjørnsen er portrettert av Sverre Morken på forsiden og i vannmerket, og hans virke preger hele seddelen. Eventyrsamleren er plassert på et motiv av en skog som skal henvise til både Asbjørnsens fortelling "En Sommernat paa Krogskoven" og det faktum at Asbjørnsen har jobbet som forstmester, en slags skogsjef. Den spindelvev-liknende rundingen er der av sikkerhetsmessige årsaker. Alle sedlene har et slikt merke, hvor mange sikkerhetselementer er samlet.

Over vannmerket er det en tegning av en vidjespenning, best kjent fra eventyret om Askeladden og "Prinsessen som ingen kunne målbinde". Den ble da brukt til å holde en sammen en skjære. Mer normalt var det å bruke disse flettede bjørkrundingene til å for eksempel låse grinden. På 50-lappen skal den dessuten symbolisere Asbjørnsens evne til å "samle det beste i den folkelige fortellertradisjon", som Norges Bank sier det.

Arild Yttri står for baksiden, og innsjøen handler i likhet med skogen på forsiden om "En sommernat paa krogsskoven". Et stille skogsvann skal dessuten gi deg en trollsk følelse, og ære en lang norsk tradisjon med hvite vannliljer, brunt siv og kullsort vann i norsk billedkunst.

Nøkkelen over vannmerket representerer et bilde Asbjørnsen ofte bruker i eventyr, blant annet i "Stabbursnøkkelen i rokkehodet". Den skal også symbolisere det å åpne for kontakt med det underjordiske.

Ved siden av nøkkelen har kontantdirektør Trond Eklund i Norges Bank og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem sine signaturer. Snart vil nye sedler være signert sentralbanksjef Øystein Olsen. Alle sedlene har disse signaturene.

Sedlene har også det til felles at alle har en fremside utført av Morken, og en bakside av Yttri.

Slik sjekker du om sedlene dine er ekte

100-lappen

(Utgitt 15. september 1997)

Hver seddel med økt verdi er åtte millimeter bredere og fem millimeter høyere enn den forrige. Uten at det gjør 100-lappen til noen gigant.

Gigant er derimot Kirsten Flagstad, operasangeren som døde i 1962 etter mange år på scenen i både Norge og USA. Portrettet er satt over en tegning av den gamle storsalen til Den Norske Opera i Folketeateret. Flagstad var operaens første sjef. Man har også fått plass til en sølvbrosje Flagstad ofte hadde med på seg scenen, og over vannmerket brukes en av hennes mange broderier.

"Grunnen til at det nå ble Kirsten Flagstad er at hun er den største kunstneren vår på operascenen gjennom tidene" skriver Norges Bank i en brosjyre om seddelen.

Baksiden viser den samme storsalen som fronten, men her som et grunnriss. Et smykke befinner seg over vannmerket, og skal være hentet fra en av Flagstads Wagner-oppsetninger.

Nye sedler med verdi på 100 kroner og oppover har alle en metallstripe. Eller en "holografisk metallisert stripe/Optically Variable Stripe (OVS)" som Norges Bank kaller den. En norrøn hest lyser opp i forskjellige farger ettersom hvordan du holder seddelen, og skal gjøre det enda vanskeligere å forfalske sedlene.

Har du funnet noen gamle sedler? Dette burde du gjøre!

200-lappen

(Utgitt 1. november 1994)

Dette var den første seddelen i den nye seddelserien. Da den så dagens lys i 1994 var dette første gang nordmenn fikk to hundrelapper i én. "Svært mange betalingstransaksjoner i varehandelen er på over 200 kroner" understreket den første brosjyren for seddelen.

Seddelens mann, Kristian Olaf Bernhard Birkeland, var en fysikkprofessor som døde i 1917. Allerede i 1896 forsket han seg frem til teorien om nordlys, som forklarte hvordan fenomet oppstår ved å se på katodestråling i magnetfelt.

Denne forskningen preger hele seddelen. Bak portrettet strekker et nordlys seg mot Polarstjernen, sett nedenfra. Her kan du også finne mange kjente stjernebilder, blant annet Karlsvognen. Snøkrystallen over dette symboliserer vinteren, da nordlyset er mest synlig. Over vannmerket har vi Birkelands maskin "Terrella", som ble brukt til nordlys-forskningen.

Baksiden viser hvor man kan oppleve dagnordlys på vår side av verden, nemlig over Svalbard. Oppdagelsen av dette fenomenet, og den såkalte nordlysovalen, anses å være blant de mest oppsiktsvekkende oppdagelsene i moderne romforskning. Over vannmerket ser du hvordan Birkeland så for seg strømmene over jorden som danner nordlyset.

Hva husker du av gamle, norske penger? Ta quizen!

500-lappen

(Utgitt: 7. juni 1999)

Forfatteren Sigrid Undset har skrevet 33 bøker, flere hundre artikler, mottatt en Nobelpris og vunnet en rekke ærespriser. Nå pryder hun sedlene våre også.

Portrettet viser Undset som ung, og mønsteret bak tar utgangspunkt i gamle åklær fra Undsets område Gudbrandsdalen, spesielt et motiv kalt skybragd. Ser du nøye etter kan du se en rekke kors i mønstrene. Et åkle er forøvrig et vevd sengeteppe, som nå oftere blir brukt som veggpryd. En av hennes blondekrager skal være utgangspunktet for merket ved siden av Undset. Kanskje er dette også en henvisning til andre bind i Kristin Lavransdatter-serien: Husfrue.

Over vannmerket finner vi et dobbeltkors, men noen forklaring på hvorfor finner vi ikke. Trolig skal det vise til tredje bind i Kristin Lavransdatter: Korset.

En krans av hvete og villroser på baksiden av seddelen henviser til Undsets første bind i Kristin Lavransdatter-serien: Kransen. Det var disse bøkene som var avgjørende for hennes Nobelpris. Kransen skal i bøkene symbolisere "verdslig og åndelig kjærlighet", og 500-lappen skal dermed minne oss på dette også. Også her brukes åklemønstre som bakgrunn.

Oppdaget pinlig feil på 50-øringer for åtte millioner kroner

1000-lappen

(Utgitt 19. juni 2001)

Skal man først pryde en seddel, må det være ekstra stas å komme på selveste 1000-lappen. Da er det kanskje heller ikke tilfeldig at ingen ringere enn maleren Edvard Munch har fått æren.

Portrettet viser kunstneren som ung, og bak han har seddelmakerne valgt et utsnitt fra hans maleri Melankoli. Ved siden av Munch har vi en rosett som først og fremst er der av sikkerhetsmessige årsaker, og over vannmerket ser vi kunstnerens viktigste arbeidsverktøy.

Baksiden viser et langt mer positivt Munch-verk: Solen. Det vil si: Det er et utsnitt fra en studie til Solen. Du har kanskje sett selve verket før, i aulaen til Universitetet i Oslo. Det store verket tok hele fire år å fullføre. Over vannmerket ser vi det kunstnere gjerne trenger i tillegg til verktøyet på forsiden.

Drømmer du forresten om en plass på en seddel kan vi røpe at det blir tøft. Norges Bank skriver i en seddelbrosjyre at de leter etter "kvinner og menn som har satt sitt personlige preg på naturvitenskap, industrutvikling, musikk, folkeminne, malerkunst, litteratur, arkitektur eller teater".

Så da er det bare å sette i gang.

(Deler av denne artikkelen er tidligere publisert på DinSide.)

penger valuta norske kroner mynter sedler

DEL

Nye tester på Dinside

Zoku quick pop maker

Hjemmelagede ispinner på ti minutter.

Lexus NX 300h

Og det skjønner vi godt.

Ford Focus ST vs. Skoda Octavia VRS

Vi har testet Ford og Skoda sine sportslige stasjonsvogner.

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Debatten er stengt mellom 23 og 07, og stenger automatisk 14 dager etter publisering. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til tips@dinside.no.

RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig  |   DinSide Mobil