DinSide For ti år siden lå norske bensinpriser på litt over 8,5 kroner per liter. Det plasserte oss den gang som et av de dyreste landene i Europa. I dag ville de fleste jublet, selvsagt. For dette er langt tilbake både i år og kroner.
Vi har etterhvert vent oss til tosifret pris per liter, men nå når prisene nye høyder. Så store høyder at også utenlandske medier velger å omtale prisene, for eksempel i Danmark.
I går la Statoil ut mandagens listepris der bensinprisen ble satt til 14,98 kroner per liter.
– Nominelt har aldri bensinprisene vært høyere enn dette, bekrefter informasjonssjef i Statoil Fuel & Retail Norge, Pål Heldaas overfor DinSide.
Denne pumpeprisen fra Kjøllefjord, observert i fjor, er fortsatt i øvre sjikt. (Foto: Privat)
Men hvorfor er prisene på stasjonene høyere enn denne listeprisen? I tillegg til listeprisene kommer transportpåslaget, som vil variere etter hvor i landet stasjonen ligger. I sum utgjør listepris pluss transportpåslag maks av hva bensinstasjonene i kjeden får ta av kundene, og dermed kan mange ha sett priser godt over 15 kroner literen også.
Men ikke lenge, for konkurransen mellom stasjonene som ligger i nærheten av hverandre presser prisene ned frem til neste listepris blir lagt ut.
– Vi legger ut listepriser to ganger i uken. Deretter setter bensinstasjoneierne prisene sine ut fra markedet rundt. De kjører ofte fra stasjon til stasjon i sitt nærområde, for å se hvilke priser konkurrentene tilbyr, forteller Heldaas, som videre forklarer at det er mange kunder som kjøper billigere drivstoff. For eksempel går halvparten av bensinsalget til storkunder, som får rabatter. Mange personkunder har også rabattkort, som gir avslag ved hver handel.
– Og målt mot kjøpekraft kommer norske kunder langt bedre ut enn mange andre i Europa, påpeker Heldaas.
Hvorfor så høye priser? Det er internasjonale prisforhold knyttet til blant annet råolje, som også gir høye priser. Men det er bare litt av bildet.
Skatter og avgifter på bensin og diesel er tredelt, og utgjør en stor del av prisen: Bensin- og dieselavgift, CO2-avgift og merverdiavgift. Og avgiftene har økt de siste årene. 1. juli 2008 ble bensinavgiften økt med 5 øre. Deretter kom det to nye avgiftsøkninger 1. januar 2010 og 1. januar 2011, begge på 10 øre. Bensinavgiften kalles fra 2011 veibruksavgift på bensin. I år er avgiften på bensin på 5,58 kr per liter og på diesel på 4,28 kr per liter pluss merverdiavgift, ifølge Norsk Petroleumsinstitutt.
Prisutviklingen slik den er registrert av SSB/Norsk Petroleumsinstitutt.
Pumpeprisen er bare en av faktorene som påvirker drivstoffregningen din. Andre valg du gjør selv, kan i mye større grad påvirke hva du ender med i sluttsum:
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger