SIKRERE VEIER MED SALT? Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjennomgått det meste som finnes av undersøkelser av salting av veier og sikkerhet. Gjennomgangen viser store variasjoner i resultatene. Norske undersøkelser finner opp til 26 prosent ulykkesreduksjon av å salte veinettet om vinteren, men undersøkelser fra Nord-Sverige tyder på at salting kan øke risikoen for alvorlige personskadeulykker. (Foto: colourbox.com)
Er det noen vits å salte veien?
Veisalting fører ikke alltid til redusert ulykkesrisiko. Nå kreves nye undersøkelser.
DinSide Transportøkonomisk institutt har på oppdrag fra Statens Vegvesen gått gjennom ulike undersøkelser om veisalting. Målet er å kartlegge konsekvenser og effekter av saltingen av veier, for å få en best mulig samfunnstjenlig drift av vinterveiene.
«Gjennomgangen viser store variasjoner i resultatene. Norske undersøkelser finner opp til 26 prosent ulykkesreduksjon av å salte veinettet om vinteren, men undersøkelser fra Nord-Sverige tyder på at salting kan øke risikoen for alvorlige personskadeulykker.»
Salting av veibanen benyttes for å fjerne is og snø, slik at friksjonen forbedres og sikkerheten i trafikken øker. Samtidig har salting en rekke negative miljøeffekter som gjør dette til et omdiskutert tiltak.
Oppsummeringen av undersøkelsene viser at salting som oftest bidrar til å øke sikkerheten, men effekten varierer, blant annet fra en klimasone til en annen.
Salting er mindre effektivt i områder med stabilt kaldt vintervær. Flere undersøkelser finner at risikoøkningen på is og snø er større når slike førerforhold opptrer sjeldent.
Effekten av salting er svakere på de mest alvorlige ulykkene med drepte eller hardt skadde, noe som skyldes at farten øker når veien saltes og friksjonen forbedres.
Selv om de fleste undersøkelser finner gunstige sikkerhetseffekter av salting også på alvorlige ulykker, er det enkelte undersøkelser som finner det motsatte i områder med stabilt kaldt vinterføre.
Gjennomgangen viser store variasjoner i resultatene. Norske undersøkelser finner opp til 26 prosent ulykkesreduksjon av å salte veinettet om vinteren, men undersøkelser fra Nord-Sverige tyder på at salting kan øke risikoen for alvorlige personskadeulykker.
Eldre undersøkelser viser også større effekter enn nyere undersøkelser. Litteraturgjennomgangen konkluderer med at både endringer i bilparken (introduksjon av førerstøttesystemer som stabilitetskontroll, blokkeringsfrie bremser, temperaturvarsling etc) og endringer i vintervedlikeholdet tilsier at det er behov for nyere undersøkelser av sikkerhetseffekten av vintervedlikeholdet i Norge. Kilde: Rapporten Sikkerhetseffekter av salting
Nye undersøkelser
Det er store utfordringer knyttet til å undersøke effekten av salting og andre typer vintervedlikehold. Litteraturgjennomgangen viser også store variasjoner i resultatene. Norske undersøkelser finner opp til 26 prosent ulykkesreduksjon av å salte veinettet om vinteren, mens undersøkelser fra Nord-Sverige tyder på at salting kan øke risikoen for alvorlige personskadeulykker.
Det er mange grunner til at man nå bør vurdere å gjennomføre nye norske undersøkelser av sammenhengene mellom vintervedlikehold, friksjon, fart og ulykker. Det er en rekke forhold som gjør at resultatene fra de tidligere undersøkelsene muligens ikke lenger er gyldige.
TØI anbefaler at det gjøres nye undersøkelser for at det skal kunne sies noe om sikkerhetsaspektene av salting av norske vinterveger i dag.
– De fleste undersøkelser viser at veisalting reduserer ulykkestallene. Men dokumentasjonen begynner å bli ganske gammel, så vi anbefaler at det gjøres nye undersøkelser, sier Torkel Bjørnskau i TØI, til DinSide.
Ny teknologi og nytt utstyr kan påvirke
Det er Bjørnskau som har skrevet rapporten. Han poengterer at eldre undersøkelser viser større effekter enn nyere undersøkelser, og at ny bilteknologi og mer sikkerhetsutstyr i bilene gjør at bilistene kanskje agerer annerledes enn de gjorde før. Det finnes mye forskning som har vist at trafikantene ikke tilpasser farten godt nok til glatt føre.
– Bilene nå er utstyrt med førerstøttesystemer som stabilitetskontroll, blokkeringsfrie bremser, temperaturvarsling og annet. Det er mye som tyder på at det kan hende at man nå i større grad kan få bilistene til å tilpasse kjøringen etter forholdene, sier Bjørnskau til DinSide.
I rapporten konkluderer han blant annet med at ny bilteknologi og endringer i vintervedlikeholdet tilsier at det er behov for nye undersøkelser av sikkerhetseffekten av vintervedlikeholdet i Norge.
Hva synes du om salting av veier? Del dine meninger med andre i debatten nedenfor.
– 5-10 prosent ulykkesreduksjon
– Salting gir i gjennomsnitt 5 – 10 prosent ulykkesreduksjon på norske vinterveger, uttaler Statens vegvesen på bakgrunn av den ferske TØI-rapporten.
De skriver videre at dette er en noe lavere effekt enn tidligere antatt, og at nyere undersøkelser som studerer effekten på drepte og hardt skadde, viser at effektene her er mindre enn på ulykker generelt - men fortsatt positiv.
Ifølge Arild Ragnøy, sjefingeniør på trafikksikkerhetsenheten hos Vegdirektoratet, har de absolutt som mål å følge opp anbefalingene fra TØI om nye undersøkelser.
– Ja, vi skal gjøre mer for å finne ut om effekten av salting. Vi må prøve å si hvor mange ulykker som som er unngått på grunn av saltbruk, sier Ragnøy til DinSide.
– Vi ønsker å se på risiko og skader på veinett som saltes, kontra veinett som ikke saltes, sier Ragnøy videre. Det kommer vi til å klare til en viss grad, men ikke overalt, vi finner for eksempel ikke en veistrekning tilsvarende den fra Sandvika til Oslo noe annet sted, sier Ragnøy videre.
– Vi må innse at drømmen om en helt hvit vintervei på Drammensveien, det kommer det aldri til å bli. Men hvit vintervei når du kjører til hytta i Trysil, det kan det godt hende at du får, på deler av veien, sier Ragnøy videre.
Brukt enorme mengder salt
Salting av veiene er også tema i prosjektet SaltSmart, hvor Statens vegvesen fokuserer på å finne ut hvordan man kan redusere bruken av salt samtidig som man opprettholder god fremkommelighet og trafikksikkerhet gjennom vinteren. Der er det mye fokus på at man må salte mindre. Det har vært brukt enorme mengder salt på norske veier de siste årene, noe som ifølge Ragnøy ikke er holdbart. Det er ifølge ingeniøren nødvendig å gå inn og spesifisere saltbruk i kontraktene med de som gjennomfører vegvedlikeholdet.
– Saltbruken har vært veldig stor i noen år, vi har satt ned tiltak for å redusere saltforbruket, sier Ragnøy.
Ragnøy poengterer til DinSide at salt har litt positive og litt negative effekter, og at man må veie det positive mot det negative slik at man er sikker på hva som er størst.
– Hvis tiltakene gjør at vi bulker litt, så gjør det ikke noe. Kanskje må vi kjøre saktere på snø og is, og kanskje bulker vi litt, men vi blir ikke drept, sier Ragnøy, og henviser til Nullvisjonen.
– Ikke dekning for å si det
– Det er ikke bevist at salting redder liv, sier Lars Erik Bønå i interesseorganisasjonen Stopp Veisaltingen, til DinSide.
– Nå har TØI justert det ned til 5-10 prosent ulykkesreduksjon, men det er ikke dekning for å si det heller, hevder Bønå videre.
Bønå er sivilingeniør og tidligere forsker ved SINTEF i bl.a. friksjon, smøring og slitasje samt utvikling av vinterdekk.
Han sier videre at det er interessant at flere og flere kommuner har begynt å reagere og slutter med salting i egne kommuner.
– Politikerne er mer fornuftige enn Vegvesenet, kanskje er det fordi politikrene ser de store skadene som saltingen gjør, sier Bønå til DinSide.
De fleste undersøkelser som er gjort av sikkerhetseffektene av salting viser at ulykkestallene reduseres ved bruk av salt. Eldre undersøkelser viser større effekter enn nyere undersøkelser. Effektene varierer også mellom klimasoner; salting er mindre effektivt i områder med stabilt kaldt vintervær. Flere undersøkelser finner at risikoøkningen på is og snø er større når slike førerforhold opptrer sjeldent. Effekten av salting er svakere på de mest alvorlige ulykkene med drepte eller hardt skadde, noe som skyldes at farten øker når friksjonen forbedres. Selv om de fleste undersøkelser finner gunstige sikkerhetseffekter av salting også på alvorlige ulykker, er det enkelte undersøkelser som finner det motsatte i områder med stabilt kaldt vinterføre.
Når farten reduseres på vinterføre, innebærer det at ulykkene som skjer i gjennomsnitt vil være mindre alvorlige enn ulykker på bar vei i høyere fart. Det innebærer at snø og is fører til at de minst alvorlige ulykkene (med bare materielle skader) øker langt mer enn alvorligere ulykker med personskade. Dette er også godt dokumentert i forskningslitteraturen. Enkelte studier finner at personskadeulykker ikke øker med snøfall og vinterføre, og noen studier finner også at antall dødsulykker går ned. Andre studier finner at også alvorlige ulykker øker på vinterføre om enn ikke så mye som mindre alvorlige ulykker. Generelt viser forskningslitteraturen en nokså klar tendens til at alvorlighetsgraden ved ulykker går ned når det er snøfall og vinterføre.
I og med den klare sammenhengen mellom vinterføre, friksjon og ulykker, er det åpenbart et stort sikkerhetspotensial ved å fjerne is og snø fra veidekket, for å bedre friksjonen. Salting er et effektivt virkemiddel, så fremt det ikke benyttes ved for kaldt vær eller ved kraftig snøfall. Norske, nordiske og nordamerikanske undersøkelser viser gjennomgående at salting har gunstige sikkerhetseffekter. Eldre undersøkelser gir bedre effekter enn nyere undersøkelser.
Både svenske og enkelte norske og finske studier finner at risikoen ved å kjøre på snø og is er høyere i områder og perioder der dette forekommer sjeldent. Det innebærer at salting, som fører til at mer av trafikken foregår på bar vei, kan ha som utilsiktet konsekvens at strekninger som ikke saltes, eller der saltingen ikke fjerner snø og is, får høyere risiko. En nylig gjennomført analyse av alvorlige ulykker fra Nord-Sverige kan tyde på at dersom vintervedlikeholdet fører til en trafikkfordeling der 20-30 prosent foregår på snø og is, vil antall alvorlige ulykker være høyere enn om større andeler av trafikken skjer på snø og is. Enkelte nyere undersøkelser finner at sikkerhetseffekten av salting varierer og i enkelte tilfeller ikke er til stede. Mange studier tyder på at effekten varierer med hvor vanlig vinterføre er. Det er derfor vanskelig å gi noe generelt, entydig svar på hva sikkerhetseffekten av salting er; det kommer an på hvor vanlig vinterføre er, på hva slags typer ulykker man studerer og på hva slags føreforhold det er når salt anvendes.
Det er to svært viktige forhold som nøye må vurderes for at vintervedlikeholdet skal ha best mulig sikkerhetseffekt. Det dreier seg for det første om at bedre friksjon gir økt fart, og for det andre om at risikoen øker på snø og is når dette opptrer sjeldent. Dette skaper to viktige avveiningsproblemer når det gjelder sikkerhetseffektene av salting.
Statens vegvesens målsetninger for trafikksikkerheten i Norge tar utgangspunkt i at det først og fremst er alvorlige ulykker der mennesker omkommer eller blir hardt skadet, som man skal arbeide for å unngå. Tiltak som gir bedre friksjon vil generelt gi færre ulykker, men samtidig kan antallet alvorlige ulykker øke fordi farten øker. Det innebærer at det ikke nødvendigvis er optimalt for trafikksikkerheten med mest mulig bar vei. Dersom salting fører til 5-10 km/t fartsøkning, vil økningen i alvorlige ulykker langt på vei spise opp den gunstige effekten av bedret friksjon. For at salting skal være regningssvarende må enten ulykkesreduksjonen være større, og/eller man må ha støttetiltak som reduserer fartsøkningen.
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger
Av 
