KNIVSKARPT: Helle Øder Valebrokk bruker mye sitrus i matlagingen. Hun elsker å lage mat og vant Hobbykokk-NM i fjor. (Foto: NTBTema/Thomas Winje Øijord/Scanpix)
Fullt på kjøkkenet?
Du blir ikke en bedre kokk av å ha kjøkkenet fylt av dyrt utstyr, sier Helle Øder Valebrokk, Norges beste amatørkokk.
DinSide Folket betaler villig vekk for design og teknologi til kjøkkenet.
– Unødvendig, mener Helle Øder Valebrokk (40). – Det viktigste er å ha en god knivsliper. Har du dårlig kniv, blir det pyton å lage mat, sier Valebrokk.
Hun lar stålet gli gjennom tomaten.
– Se her, en hel og fin flate. Det er mye enklere når det ikke spruter.
Valebrokk brenner for matlaging. Når hun ikke lager mat til ektemannen Erik, skriver hun om mat i bloggen sin «Gjør hverdagen til en fest» og i en egen spalte i bladet Alt for damene. I tillegg har hun skrevet «Verdens beste kokebok – som aldri ble utgitt. Men gudene skal vite at jeg har prøvd» selges på Tronsmo bokhandel. Hun har også deltatt i mange matlagingskonkurranser, og i fjor vant hun Hobbykokk-NM. Hun har skarpe meninger om kjøkkenutstyrsmarkedet.
– Det finnes mye tøysete utstyr som ikke er særlig anvendelig. Særlig før jul kommer det mye greier som folk tror at andre kanskje trenger. Men maten blir ikke bedre om du har fancy utstyr.
Selv har hun ikke det hun kaller «en stor og fæl food processor», men nøyer seg med stavmikser og blender. Dessuten liker hun å hakke og blande ingrediensene til maten selv.
– Jeg er opptatt av at redskapen ikke skal ta plass, og av flerbruk, sier hun.
– Har du et vaffeljern, trenger du ikke et toastjern. Du får fine og gode smørbrød i vaffeljernet, sier hun.
Så viser hun fram utstyret hun har bruker i det daglige. Det hele får plass i en halv kjøkkenskuff:
– Pølseklypa bruker jeg mye. Den er min forlengede arm ned i gryter og stekepanner. Den er fin å bruke når du skal vende store kjøttstykker. Og så er det tresleiver, de holder så lenge at de kan gå i arv.
Valebrokk er glad asiatisk mat. Derfor har hun mange små plastskåler:
– Når du skal lage asiatisk mat, med mye urter og grønnsaker, er det praktisk å gjøre alt klart før du begynner. Man bruker også mye sitrus i asiatisk mat, og da er en sitronpresse som samler opp steinene praktisk.
Dessuten har hun et gammeldags flatt rivjern:
– Det finnes mange med figurer på toppen som skal være fine, men de er ikke gode å bruke.
Ingenting av det Helle bruker er spesielt dyrt:
– Jeg har steikepanne fra Ikea, og pølseklypa kostet ti kroner, sier hun.
– Mat og matlaging har fått mer status, sier sosialantropolog Gunn-Helen Øye. Hun har mastergrad i luxury management fra moteskolen Polimoda i Firenze.
– Kjøkkenet er blitt et mye viktigere rom. Det har fått større plass og er flyttet fra bakside til front. Mennene har også inntatt kjøkkenet. Matlagingen er blitt mer spesialisert, og til det trenger vi redskap. Det er blitt legitimt å gi kjøkkenutstyr i julegaver. Matlagingen blir knyttet til vellykkethet. Det at du behersker matlagingen eller forsøker å gjøre det, gir deg kulturell kapital, sier Gunn-Helen Øye, og legger til:
En landsdekkende undersøkelse husholdningsapparatselskapet AEG har gjennomført, viser at jo høyere inntekt og utdanning du har, desto mer interessert i design og teknologi er du, viser undersøkelsen.
23,8 prosent av de høyt utdannede vil prioritere teknologi og moderne løsninger når de handler til kjøkkenet, mot 11,2 prosent av de lavt utdannede.
Det var også de med høyest utdanning som laget mest mat. Men samtidig viser tall fra matkjedene at folk handler ferdigmat. For eksempel solgte Fjordland 18,4 millioner ferdigmatpakker i 2011. Da de startet opp i 1997, hadde de seks retter, i dag tilbyr de 55.