Nytt år og bedre råd

DinSide Åtte av ti kunne spart mer om de hadde gått inn for det, viser DNBs ferske spare- og fondsundersøkelse.

Samtidig svarer tre av ti at de sparer mindre enn de ønsker. Noe av årsaken kan være at det er vanskelig å se hvor pengene skal komme fra.

For det er fortsatt slik at svært mange går tom for penger før neste lønning. Ønsker du ryddigere økonomi eller drømmer du om en sparekonto som stadig vokser? Dette nyttårsforsettet kan bli virkelighet med noen enkle økonomiske grep.

1. Kvitt deg med all forbruksgjeld

Å kvitte seg med dyr gjeld er utvilsomt det beste sparerådet. Å sette inn penger på en sparekonto til fire-fem prosent rente gir ingen mening hvis du samtidig betaler 20 prosent rente på en gammel kredittkortgjeld.

Bruk heller alt du har av ekstra kapital til å kvitte deg med dyre lån. Først når kredittkortgjelden er betalt, bør du lage en spareplan.

Har du mulighet bør du også betale ned gjeld på bil- og boliglån. Forsøk å nærme deg bankenes beste rente ved å betale ned mer på lånet hvis du kan.

2. Lag et budsjett

Å lage et budsjett, for så å greie å holde seg til det, gir en god følelse for mange. God oversikt over økonomien gir en følelse av kontroll og kan faktisk gi helsegevinster i form av bedre nattesøvn, mindre stress og færre bekymringer. Du vil dessuten få bedre råd i fremtiden.

Har du ikke laget et budsjett før? Det er ikke vanskelig.

Kort fortalt handler det om å få oversikt over inntektene og utgiftene dine. De fleste vet hva de har i inntekt hver måned. Hva som går ut, er det ofte litt verre med. Er du usikker på hva du skal budsjettere med, er det flere måter å gå frem på:

• Se på kontoutskriftene dine fra en måned som du mener er en typisk måned for deg og ditt forbruk, og før opp hva du har brukt på boutgifter, klær og sko, mat og drikke og så videre. Dette vil gi deg en indikasjon på hvor mye du bør sette opp på hver post.

• Bruk Sifos standardbudsjett dersom du er usikker på hva du skal budsjettere med hver måned. Dette budsjettet viser alminnelige forbruksutgifter for ulike typer husholdninger. Synes du noen av postene virker for store eller for små, er det bare å justere etter eget behov.

Når budsjettet er ferdig, kommer den viktigste oppgaven: Hold deg til budsjettet! For å klare det er du nødt til å ha et bevisst forhold til hva du bruker penger på i hverdagen. For noen hjelper det å skrive ned summene når de handler. Andre klarer seg med nettbanken, men pass hele tiden på hvor mye du bruker.

3. Ta en realitetstest

Blir budsjettet stramt? Ser du ikke hvor du kan spare inn? DinSides sløsekalkulator kan hjelpe deg. Når du bruker den, bestemmer du selv hvilke poster du mener er sløsing og som du gjerne vil kutte ned på. Resultatet vil nesten garantert gi deg motivasjon til å kutte enkelte utgifter.

>>> Emilie fikk sjokk da hun så at sløsevanene blir 99.671 kroner i året

4. Bruk nettbanken

Nettbankene blir stadig bedre, men mange kjenner ikke til mulighetene som ligger der. For eksempel har bankene Nordea og Storebrand Bank budsjett- og regnskapsverktøy i nettbanken som kategoriserer forbruket ditt slik at du enklere får oversikt over hva du bruker penger på.

Les mer: Full oversikt i nettbanken

Uansett hva banken din tilbyr av funksjonalitet i nettbanken, så er det der du må inn for å holde oversikten over hva som går ut. Med mindre du noterer det andre steder etter hvert som du bruker penger, en litt unødvendig øvelse siden alt blir bokført i nettbanken.

5. Klipp kortene, bruk kontanter

Det kan høres banalt ut, men er du av dem som har dårlig impulskontroll og lett tyr til kredittkort når fristelsene er der, bør du kvitte deg med disse kortene. Ikke ta med kredittkortene på handlerunden, klipp dem eller la dem ligge et trygt sted til feriebruk eller som en ekstra sikkerhet.

Også debetkortene bør ta noe av skylden for at vi bruker mer penger enn vi har og lett mister oversikten. Det er vanskeligere å ha full oversikt over den daglige bruken når det aldri minker i lommeboken. Har du 4.000 kroner å bruke på mat hver måned? Hva med å ta ut 1.000 kroner i kontanter hver uke og unngå å bruke kort til matinnkjøp. Det er en barnslig, men sikker måte å holde seg til budsjettet på, og du ser fort hva ekstra utskeielser gjør med kontantbeholdningen.