(Foto: Brynjulf Blix)

(Foto: Brynjulf Blix)

Usikker på SSD? Ikke etter dette

Publisert: Onsdag 30. november 2011 kl 06:00

Nøler du med å erstatte harddisken med SSD?


Dinside Stadig flere PC-er kommer med SSD ferdig installert, enten sammen med en harddisk eller som eneste lagringløsning. Det gjelder både bærbare og stasjonære. De nyeste, minste og letteste bærbare av typen Ultrabook har alltid SSD, på grunn av vekt, ytelse og strømforbruk. Dette er en del av definisjonen på denne maskintypen.

Og hvis du lurer på hva en SSD er for noe, så er det ganske enkelt en lagringsenhet som de fleste regner som harddiskens etterfølger. Den er flashminnebasert, og har ingen bevegelige deler, bruker mindre strøm, veier mindre, støyer ikke, blir ikke varm, og er som regel mye raskere enn harddisken.

Les også: Dette bør du vite om SSD

For mange er det også gode grunner til å oppgradere den "gamle" bærbare eller stasjonære i stedet for å kjøpe ny. Det er vel anvendte kroner, og det oppleves ofte som om du får en ny maskin.

Men det finnes mange SSD-er i handelen, hva skal man velge når man skal oppgradere?

Størrelse

Vi har blitt vant til stadig større disker de senere årene, selv om de færreste egentlig har hatt behov for det. Skal du fylle flere terabyte med diskplass må du enten være fotograf, videoentusiast eller drive lydstudio. Eller en digital hamster som laster ned alt du får tak i av filmer, serier og musikk som du ikke lever lenge nok til å se eller høre.

I dag har de fleste dekket sitt behov for underholdning med streamingbaserte tjenester, så behovet for lokal lagring har blitt vesentlig mindre. Mange har også lagret bilder og filmer på nettverksdisker (NAS) eller bruker en eldre maskin som hjemmeserver.

Derfor er en SSD på 128 (eller 120) GB gjerne tilstrekkelig for svært mange brukere, både av bærbare og stasjonære. Her får du god plass til operativsystem og programmer, og har plass til en god del data i tillegg.

Har du stasjonær kan du klare deg med en mindre SSD, siden det alltid er plass til en harddisk ved siden av til brukerfilene, men det er ikke mange hundrelappene du sparer.

Prisene på 64/60 GB ligger i skrivende stund stort sett rundt 750 kroner, mens du får både 90 og 128 GB fra litt over tusenlappen, eller litt under på tilbud.

Så det er ingen tvil om at 120/128 GB er der du får mest for pengene.

Les også: Er SSD trygt?

Hvilken type?

Grunnen til forskjell i pris på SSD med samme kapasitet er som regel hastigheten på skriving og lesing.

I SSD for oss vanlige forbrukere brukes flashminne som kalles MLC. Dette er en rimeligere type enn SLC som gjerne er beregnet på bedriftsmarkedet, til bruk i servere eller annet som skal skrives til kontinuerlig over lang tid. Prisforskjellen mellom MLC og SLC er stor.

 (Foto: Brynjulf Blix)
(Foto: Brynjulf Blix)



Det som ellers avgjør ytelsen er kontrolleren og grensesnittet. Kontrollerne styrer trafikken mellom dataene og flashbrikkene under skriving og lesing, rydder opp og fordeler data mellom minneblokkene slik at kapasiteten utnyttes effektivt til en hver tid. Siden flashminne ikke kan slettes og skrives til bit for bit, men bare i blokker kreves det mye logikk for å gjøre det effektivt.

En metode som brukes i SandForce sine kontrollere, som brukes i mange av de ledende SSD-fabrikantene, er å komprimere data før de skrives til flashminnet, og dekomprimere når de leses igjen. Oppsiden er at det dermed skrives og leses færre data og hele operasjonen bruker både mindre tid og mindre plass. Nedsiden er at allerede komprimerte data ikke kan komprimeres ytterligere, og man oppnår ingen gevinst av kompresjonen.

 (Foto: Brynjulf Blix)
(Foto: Brynjulf Blix)


I praksis er kompresjon en meget smart løsning, spesielt når man bruker SSD som systemdisk, hvor den uansett gjør størst forskjell. De dataene som operativsystemet håndterer hyppigst under kjøring av og veksling mellom programmer er nesten alltid komprimerbare. De filene som ikke lar seg komprimere ytterligere er stort sett distribuerte mediedata og nedlastede programfiler, som JPG-bilder, H264 video og zip-filer. Håndtering av disse filene er ikke noen flaskehals for SSD uansett.

Noen kontrollere bruker ikke komprimering, og vil da håndtere alle typer data like raskt. Plextor har valgt en kontroller fra Marvell i sin SSD-serie, som fungerer uten komprimering.

Grensesnittet setter grensen for hvor raskt SSD-en kommuniserer med hovedkortet. De nyeste og raskeste SSD-enhetene støtter SATA 3 med 6 Gb/sekund overføring. Eldre utgaver støttet bare SATA 2 med 3 Gb/sekund.

Les også: Slik flytter du alt du vil ha på harddisken til SSD

Hva slags SSD trenger man?

Har du en bærbar som du vil gi en ny sjanse med SSD er det grenser for hvor gammel den kan være. Det aller første du må finne ut er om den har SATA-tilkobling til harddisken eller er så gammel at den bruker parallell ATA/IDE. Hvis den har IDE er det ytterst få SSD-enheter å velge mellom, og grensesnittet vil heller ikke støtte viktige funksjoner som kreves for å utnytte SSD over tid (spesielt TRIM-kommandoen som operativsystemet sender til SSD for å fortelle hvilke data som skal slettes).

Så maskinen må ha SATA, og her er det tre varianter: den opprinnelige standarden med 1,5 Gb/sekund overføring og de nyere med hastigheter på 3 eller 6 Gb/sekund.

Hvis maskinen bare støtter 1,5 eller 3 GB/sekund er det ingen vits i å kjøpe en av de raskeste SSD-ene med SATA 3-støtte, siden maskinen ikke klarer å utnytte hastighetene. Da er det lurere å kjøpe en rimeligere SSD, som bare støtter SATA 2.

Hva maskinen din støtter finner du enten ut av å lese spesifikasjoner i brukermanualen, eller ved å installere og kjøre et program som sjekker maskinvaren din. Et slikt program er HWInfo32 som vi har skrevet om i denne artikkelen.

Har du en stasjonær PC har du noe av det samme problemet. Hvis ikke hovedkortet har de nyeste 6 Gb SATA-portene er det heller ikke noe poeng i å kjøpe den aller raskeste SATA 3 løsningen. Det finnes tilleggskort med nyere utgave av SATA, men disse støtter heller ikke TRIM-kommandoen.

Er TRIM nødvendig?

Å holde orden på datablokkene kan gjøres på mange måter, og TRIM er bare en del av bildet. Kontrolleren på SSD-en tar seg uansett av renholdsjobben med å flytte data som skal slettes rundt og slette og frigjøre blokker som skal kunne skrives til. Dette kalles treffende nok Garbage collection.

Noen kontrollere, spesielt SandForce som komprimerer dataene, håndterer dette svært godt på egen hånd, det er en viktig del av hele konseptet som ligger i bunn. Derfor kan SSD-er som bruker SandForce sin kontroller også fungere utmerket i PC-er som ikke har maskinvare eller operativsystem med støtte for TRIM-kommandoen.

Hva gjør du?

Kort sagt vinner du alltid på å oppgradere til SSD, enten du har bærbar eller stasjonær. Har du en eldre maskin velger du en rimeligere SSD uten de mest imponerende spesifikasjonene. Det er også en fordel med SSD som bruker SandForce kontroller på eldre maskiner.

Har du en helt moderne maskin er det bare budsjettet som bestemmer hvilken SSD du skal velge, men rundt 128 GB gir mest for pengene.

Her finner du våre ferske tester av SSD-er

ssd annet

DEL

Nye tester på Dinside

Her er det beste juleølet

Se hvilket juleøl du bør kjøpe, hvilket som passer best til julematen eller kun til kos.

Støvsuger og vasker samtidig

Gjør rent uten at du trenger å svette en dråpe.

På godfot med juletreet?

Juletrefoten kan skape både panikk og stygge scener før jul. Med smarte løsninger unngår du dette.

Har du noe å tilføye?

Velkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og vær saklig, så slipper vi å slette eller moderere innlegg. Debatten er stengt mellom 23 og 07, og stenger automatisk 14 dager etter publisering. Mer om vilkårene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende sendes til tips@dinside.no.

RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig  |   DinSide Mobil