Byfolk er slappest

DinSide Svært mange sier de som sjåfør eller passasjer har opplevd nestenulykker på grunn av fotgjengere som har vært vanskelige å se i mørket. Derfor er det kanskje ikke merkelig at 2,6 millioner nordmenn sier ja til reflekspåbud. Og Trygg Trafikk er for påbud eller ordninger som i større grad ansvarliggjør fotgjengerne.

- Hvis folk blir påkjørt fordi de er usynlige i mørket, må det kunne føre til avkortning i forsikringsutbetalingene. Fotgjengere må ta et større ansvar for disse ulykkene. I dag er det stort sett bilistene som får skylden, sier Kari Sandberg, direktør i Trygg Trafikk, i en pressemelding.

Men myndighetene sier foreløpig nei, blant annet på grunn av at et slikt påbud er vanskelig å håndheve.

Trafikkregelen som brytes gang på gang.

72 prosent mangler

Og det kan nok stemme. For svært mange av oss dropper refleksen når vi tar beina fatt, til tross for at vi som førere og passasjerer ser hvor skummelt det kan være. I uke 45 gjorde Trygg Trafikk en reflekstelling landet rundt, i samarbeid med Sparebank 1 Forsikring. Og selv om antallet refleksbrukere har økt med fire prosent siden 2010, er tallene svært lave:

I snitt viser tellingen at kun 28 prosent av voksne fotgjengere er utstyrt med synlig refleks.

Tellingen er gjort i 17 av landets fylker, og totalt er 15.113 personer blitt registrert.

- Det er bra at tallet øker, men voksne glemmer alt for ofte refleksene hjemme. Hadde flere husket refleksen i mørket, ville mange liv vært spart. Det er i stor grad voksne og eldre fotgjengere som omkommer og blir alvorlig skadd i trafikken, sier Sandberg i en kommentar til tallene i undersøkelsen.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har beregnet at refleksbruk reduserer risikoen for fotgjengeruykker med 85 prosent.

Dette gir størst ulykkesrisiko.

Her er de slappest

I Sogn og Fjordane er folk aller ivrigst på refleksbruk. Der bruker halvparten av de voksne i tellingen refleks. Men så må vi helt ned på tredvetallet for å finne neste fylke på listen.

Aller slappest er folk i Vest-Agder, der kun 17 prosent av de voksne i tellingen var utstyrt med refleks. Og heller ikke i hovedstaden står det stort bedre til: Kun 19 prosent av de registrerte brukte refleks i Oslo.

Kvinner er litt mer ivrige enn menn, men differansen mellom kjønnene er ikke stor.

Den store forskjellen på det lite urbane fylket Sogn og Fjordane, og det veldig urbane Oslo, kan blant annet henge sammen med at folk tror de blir godt sett når de beveger seg i opplyste gater. Tellingen viser nær dobbelt så mange bruker refleks på landevei, sammenlignet med sentrumsgater. Men ifølge Trygg Trafikk må gaten nesten være flombelyst for å gjøre mørkkledde fotgjengere godt synlige.

– Mange fotgjengere tror at bilførerne ser dem. Undersøkelser av reelle ulykker viser at dette ikke er tilfelle. I vintermørket er det mye som krever bilførernes oppmerksomhet: Fuktig veibane, regn eller snø, tåke, reklameskilt, butikkvinduer og lys fra andre kjøretøyer, fastslår Sandberg.

Disse trafikantene ser ekstra dårlig.

Gode refleksråd

Tekstilreflekser slites av vask og rens, mens refleksbrikker blir mindre effektive ved fysisk slitasje som riper i overflaten. Derfor bør du se over de gamle og bytte dem ut ved slitasje. Det har også vært refleksmateriell i handelen som ikke holder mål, og dermed ikke bør brukes som refleks.

Ikke stol på de gamle: Refleks er ferskvare

Tips om refleks fra TØI/Trygg Trafikk:

• 35 prosent av alle fotgjengerulykker skjer i mørket.
• Med fjernlys kan bilføreren se deg på 400 meters avstand hvis du bruker refleks. Møtes du med nærlys er du synlig på 140 meters hold med refleks.
• Bruker du ikke refleks er du synlig først på 25 meters hold. Det tilsvarer cirka ett sekund hvis bilen kjører i 80 km/t.
• Med refleks reduseres risikoen for å bli påkjørt i mørket med 85 prosent.
• Heng refleksen i knehøyde. Da mottar den mest mulig lys fra billyktene.
• Velg helst reflekser som beveger seg når du bruker dem, de synes best.
• Legg reflekser i lommene på alt yttertøy. Da glemmer du dem ikke!
• Du får kjøpt reflekser i de fleste sportsbutikker, på apotek eller i bokhandelen.