Spiker-guiden

DinSide Spiker bruker vi til å feste både det ene og det andre, fortrinnsvis i tre, men også i andre materialer. Forutsetningen for at en spiker er et egnet festemiddel er at materialet den blir slått inn i er elastisk, stabilt og med en stor grad av tetthet. Materialet må gi etter for spikeren samtidig som det sørger for å gi hold til spikeren med stor friksjon.

Spiker er ikke noe nytt, vi finner referanser til bruk av spiker allerede i det gamle testamentet (1.Krøn. 22.3) da David bygde tempelet. Romerne bygget også med spiker, og fra begynnelsen og videre gjennom hele middelalderen ble spiker laget på samme måten: For hånd, smidd av smeder. Først på 1600-tallet ble det laget maskiner til hjelp i produksjonen, og da industrialiseringen for alvor kom i gang på 1800-tallet ble tilbudet av spiker kraftig utvidet. Flere varianter og produksjonsmetoder ble utviklet, og det pågår fremdeles.

Grunnleggende om spikring

Når man fester noe med spiker er det en hovedregel: Spikeren skal være 3 ganger så lang som tykkelsen på det stykket som spikeren fester. Skal du feste et panel som er 1 cm tykt skal spikeren altså være 3 cm lang - eller mer. Forankringslengden blir da 2 cm eller mer.

Festeevnen til spikeren er størst på tvers av lengden, tverrbelastningen (det spikeren kan bære) kan altså være vesentlig større enn aksialbelastningen (kraften som trengs for å trekke den ut).

Tykkelsen på spikeren er selvsagt viktig, det samme gjelder fasongen. En firkantet spiker tåler større tverrbelastning enn en rund spiker, og en kammet eller preget spiker (ikke glatt overflate) tåler større aksialbelastning.

Det som avgjør grensen for tverrbelastning er:

Spikertykkelsen x forankringslengden x virkestykkelsen (det som spikres fast).

Når forankringslengden er minst 12 x og virkstykkelsen er minst 7 x spikertykkelsen er den dimensjonerende kapasiteten:



En firkantspiker på 3,4 x 95 mm kan altså bære over 62 kg.

Regelen for uttrekkskapasitet til en spiker er:

tykkelsen x forankringslengden x N (spikertype).

En glatt, firkantet eller rund spiker har N = 1 og en spiker på 3,4 mm og 72 mm forankringslengde får en uttrekkskapasitet på 24,5 kg.

En kamspiker har N = 4,7, med samme dimensjoner blir uttrekkskapasiteten 115 kg.

Disse verdiene forutsetter spiker godkjent etter Norsk Standard.

Spikertyper

Vi har nevnt firkantet og rund spiker, og spiker med forskjellig overflate. Spiker kommer også i forskjellige materialer og med forskjellig overflatebehandling.

Hodet på spikeren er også svært viktig. Et rundt, flatt hode er vanlig når man fester f.eks. panel på yttervegg eller i bærende, skjulte konstruksjoner (reisverk). Fester man derimot panel og lister innendørs bruker man gjerne dykkert, som har et lite hode som nesten forsvinner inn i treverket.

Spiker med store, flate hoder brukes når man fester papp eller porøse plater.

Vi har nevnt kamspiker, som har riflet eller preget overflate, som gjør at den sitter bedre i materialet.

Platespiker har også riflet overflate, med hoder tilpasset egenskapene hos forskjellige typer plater, som gips, finér, spon osv.

Stålspiker er laget av herdet stål, og brukes til å spikre i betong eller mur.



Det finnes også mange forskjellige typer spiker og stifter til dekorativt bruk med pregede hoder, i forskjellige fasonger og materialer som kobber eller messing.

Det finnes også spiker med to hoder etter hverandre, til spikring av forskaling. Da slår man spikeren inn til der første hodet, og det som blir igjen utenfor brukes når man trekker ut spikeren igjen for å fjerne forskalingen.

Spiker til utendørs bruk er galvanisert eller varmforsinket og gir den beste rustbeskyttelsen. Esken har rød etikett.

Spiker til tørre rom innvendig er elektrolytisk forsinket og har begrenset rustbeskyttelse. Esken har grønn etikett.

Blank spiker er ubehandlet og skal bare brukes der det ikke er fuktighet. Esken har hvit etikett.

Det enkleste er pistol

Å slå inn spiker med hammer er greit så lenge man treffer spikeren og ikke tommelen. Er det et begrenset antall spiker er det heller ikke noe man blir sliten og lei av.

Men proffene som skal slå inn hundrevis av spiker hver dag bruker spikerpistol. Den kan være elektrisk, gassdrevet eller drevet av trykkluft. For hobbysnekkeren finnes det svært rimelig utstyr, som fungerer utmerket.

En liten 2,5 hesters kompressor driver fint en liten T-dykkertpistol som er ekstremt praktisk når man skal feste lister og panel. Skal man holde både list, spiker og hammer er det en hånd for lite og ikke alltid lett å ta kombigrep om list og spiker. Med spikerpistol holder man listen med en hånd og spikerpistolen med den andre og jobber mange ganger raskere og mer nøyaktig.



Til større jobber kan du klare deg med samme størrelse på kompressoren, og en spikerpistol som tar opp til 90 mm spiker får du fra 12-1300 kroner hos mekkevarehusene. De krever mer luft, så du må regne med å ta noen små pauser innimellom mens kompressoren etterfyller tanken. Skal du jobbe kontinuerlig trenger du en større kompressor.



En gassdrevet spikerpistol koster deg fra ca 2500 kroner uten patron. Disse koster en drøy hundrelapp og holder til ca 1000 spiker.

Gassen antennes elektrisk og skyter spikeren inn i materialet. Derfor må en gasspistol også ha batterier og lader.

En gassdrevet pistol må også ha pause innimellom for å unngå overoppheting.