Etterisolering er ifølge Enova noe av det viktigste vedlikeholdet på en eldre bolig. Dette fordi isolasjon var mer eller mindre ikke-eksisterende i boliger fra før 1955, og boliger bygd så sent som på 70- og 80-tallet ble isolert etter langt lavere krav til isoleringstykkelse enn i dag.
Dessuten vil gammel isolasjon ofte være sammentrykt eller deformert, som gir dårlig effekt.
Har boligen din behov for etterisolering, vil du merke dette, blant annet i form av luftlekkasjer eller trekk rundt vinduer, dører, i overgangene mellom vegg og gulv og langs gulvet. Dessuten vil dårlig isolering gi et unormalt høyt strømforbruk. Black & Deckers varmelekkasjemåler kan indikere om du trenger å etterisolere.
Et årsforbruk på langt over 16.300 kwH, som ifølge SSB er gjennomsnittet for en husholdning, kan også være en indikasjon på en dårlig isolert bolig.
Kan du ikke ta deg råd til større etterisoleringsprosjekter akkurat nå, bør du uansett vurdere å etterisolere kaldloftet, som gir stor effekt og er en rimelig investering i innetemperaturen.
Vinduer fra 60- og 70-tallet eller tidligere bør byttes ut ved lav innetemperatur. For selv om vinduene i en vanlig bolig utgjør så lite som 5 til 10 prosent av boligens totale ytterflater, kan vinduene stå for hele 40 prosent av varmetapet.
Og jo eldre vinduer, jo større varmetap. Dette medfører kaldras, som er nedkjølt luft som synker mot gulvet og oppleves som trekk. Bytter du til moderne vinduer, forsvinner dette problemet.
Når du kjøper nye vinduer, bør du velge dem med lavest mulig U-verdi. Denne verdien sier noe om hvor god varmeisoleringen er, og jo lavere tall, jo bedre varmeisolering.
Enova anbefaler vinduer med en U-verdi på 1,0 eller bedre, mens dagens byggeforskrifter krever en U-verdi på 1,2. Til sammenlikning var kravet i byggeforskriftene fra 1987 en U-verdi på 2,4.
I stedet for elektrisk oppvarming, bør du vurdere bruk av en moderne vedovn, pelletskamin eller varmepumpe, som alle er bedre alternativer.
Pelletskaminer utnytter opptil 85 prosent av energien i brenselet, og er en god måte å utnytte fornybar energi på. Også moderne vedovner gir klimavennlig oppvarming, og nye rentbrennende ovner er langt mer energieffektive enn gamle ovner ettersom de har en langt bedre virkningsgrad (utnytter veden bedre).
En varmepumpe bruker mindre energi til å produsere samme mengde varme som en vanlig elektrisk ovn. Ved bruk av en varmepumpe kan du redusere energiforbruket til romoppvarming i boligen og oppvarming av vann med oppunder 60 prosent.
Med et automatisk system kan du spare mye bortkastet energi. Disse gjør det mulig å regulere varmen eller skru den av og på etter behov, i stedet for å varme opp hele boligen 24 timer i døgnet.
Denne typen systemer passer best for de som bor i enebolig, og har en døgnrytme som gjør det mulig å senke temperaturen i perioder på fem timer eller mer.
Deler man inn boligen i temperatursoner ved hjelp av termostater, er det mulig å senke energibehovet til oppvarming med 10 til 15 prosent.
De mer avanserte systemene kan brukes til å skru av og på annet elektrisk utstyr, og kan styres fra et kontrollpanel, via internett eller sms.