PRØVEKJØRT: Nye Kia Rio imponerer

DinSide Rio er Kias nye småbil, storebroren til lille Picanto og lillebroren til de kanskje mer kjente cee’d og Sportage. Rio-navnet er ikke nytt, og noen husker kanskje forgjengeren som vi testet med en sprek dieselmotor for en del år siden.

Dette dreier seg imidlertid om en helt ny bil, som for alvor skal utfordre de aller beste i klassen, og ikke bare de rimeligste. Og vårt førsteinntrykk er at den helt fint er i stand til det.

Tøff

Designmessig må dette sies å være et stort fremskritt fra forgjengeren. Spesielt utstyrt med LED-lys foran og bak fremstår Rio både som tøff og moderne, med et tydelig europeisk preg.

Stor

Rio er også blant de større i småbilklassen. 405 centimeter i lengden og 172 i bredden er relativt mye sammenlignet med flertallet av konkurrentene. Også akselavstanden er ganske stor, nærmere bestemt 257 centimeter, 7 mer enn på forgjengeren.

Innvendig merkes størrelsen ved at Rio oppleves som ganske romslig. Foran sitter man som forventet godt, og også i baksetet er det ganske bra med plass. Totalt sett bør fire voksne sitte greit i bilen, og takhøyden i baksetet vil ikke sjenere mange. Bagasjerommet er også helt greit, men ikke størst i klassen.

Bra kvalitetsinntrykk og komfort

Vi kjørte bare biler med mye utstyr, og det preger naturligvis kvalitetsinntrykket, men uansett fremstår Rio som blant de bedre bilene i klassen på kvalitetsfølelse. Både design og materialvalg gir et for klassen påkostet inntrykk.

Komforten er også god. Våre testbiler stod på 17-tommers lavprofildekk, men fjæringskomforten var likevel ganske bra. Oppsettet opplevdes som passe mykt og støynivået var også absolutt godkjent, riktignok på veier med bedre asfaltkvalitet enn mange norske.

Kjøreegenskaper

Kjøreegenskapene er gode og spesielt veigrepet imponerte, trolig noe på grunn av det sportslige dekkvalget på testbilene. Like skarp som først og fremst Ford Fiesta er den likevel ikke. Det skyldes først og fremst at den lette styringen mangler litt styrefølelse, samt at balansen virker hakket mer understyrt, som jo er vanlig for denne typen biler. Men understyringen er likevel ganske mild og ikke mer utpreget enn av bakhjulene også får kjørt seg når man provoserer i svingene.

Fire motorer

Fire motorer blir tilgjengelige, jevnt fordelt på bensin og diesel. Den minste bensinmotoren er på 1,2 liter og gir 85 hestekrefter og 121 newtonmeter. Deretter følger en 1,4-liter med 109 hester og 137 newtonmeter. På dieselsiden er minstemann en tresylindret 1,1-liter med 75 hestekrefter og 170 newtonmeter. Størst er en 1,4-liter med 90 hester og 220 newtonmeter.

Fine dieselmotorer

Vi kjørte alle motorene unntatt den minste bensinmotoren. I Norge er det dieselmotorene som passer best. Bensinmotoren oppleves ikke som noe særlig sprekere og krever dessuten mer turtall. 90-hesteren er en veldig fin motor som passer bilen utmerket. Den har ganske bra med krefter og er relativt stillegående. 0-100 kilometer i timen er oppgitt til beskjedne 14,2 sekunder, men den oppleves som betydelig sprekere enn det tallet antyder.

Også den minste dieselmotoren gjør en grei jobb. Den er mer stillegående enn man kanskje vil forvente av en tresylindret dieselmotor og har nok krefter til å utføre de fleste oppdrag greit. Importøren regner med at det blir de to minste motorene som kommer til å selge best. Med forbehold om at vi ikke kjenner prisene ennå og at vi ikke kjørte den minste bensinmotoren, holder vi en knapp på dieselalternativet.

Stort sett seks gir

Alle de tre motorene vi kjørte har sekstrinns manuell girkasse. Disse er lette og greie å jobbe med, men dieselmotorene har kanskje litt i overkant høye utvekslinger for norske forhold om man ikke kjører mye på motorvei. Den minste bensinmotoren har en femtrinns manuell girkasse, og en firetrinns automatkasse er tilgjengelig til den største bensinmotoren. En firetrinns konvensjonell automatkasse er ikke spesielt attraktivt lenger, så vi anbefaler å gå for manuelt gir.

CO2-lokker

Forbruks- og utslippstallene er jevnt over lave (se tabell), men på papiret er det en spesialversjon av den minste dieselen som imponerer mest. Den slipper ut 85 gram CO2, minst på markedet i dag. Men som enkelte andre slike lavutslippsmodeller, er denne en ”skrapet” lokkemodell som eksempelvis mangler klimaanlegg (både manuelt og automatisk). Den normale utgaven slipper ut 94 gram.

Utstyr

Tre utstyrsnivåer blir tilgjengelig. De to øverste nivåene tilbyr mange finesser som tidligere var uvanlig i denne klassen. Her kan du få en stor skjerm (7 tommer) med navigasjon, LED-lys, ryggekamera og –sensor, nøkkelfri adgang, bluetooth-tilkobling og skinninteriør.

7 års garanti

Et av Kias vanlige salgsargumenter, nemlig 7 års garanti, gjelder også for Rio. Dette er et betydelig pluss både for de som skal beholde bilen selv og de som skal selge den videre. Garantien er begrenset oppad til 150.000 kilometer.

Priser ikke klare

Alt i alt er det ingen tvil om at Kia har laget en meget konkurransedyktig småbil. Dette er helt klart blant de mer attraktive bilene i klassen, med forbehold om at prisene blir rette. Disse er imidlertid ikke klare ennå, så det er vanskelig å gi noen endelig karakter og nøyaktig vurdering i forhold til konkurrenter. De tøffeste rivalene å slå blir Volkswagen Polo, Skoda Fabia, Citroën C3 og nye Toyota Yaris. Prisene blir klare i forbindelse med lanseringen på det norske markedet sent i oktober.