Her dør flest på veiene

DinSide Ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå døde det 100 mennesker på norske veier fra januar til og med juli i år.

Dette er 21 færre enn samme periode i fjor, og 41 færre enn gjennomsnittet de siste ti årene.

Antallet dødsulykker må ned: Hvordan? Flere rundkjøringer og lavere hastigheter

Best og verst

Forskjellene mellom Norges fylker er stor. Selv om det bor desidert flest mennesker i Oslo, med over 600.000 innbyggere, mistet "bare" to personer livet på veiene i fylket i år. Dette er dermed et av de fylkene med færrest dødsfall.

Troms, med nærmere 160.000 innbyggere, mistet til sammenlikning tolv, altså seks ganger flere.

Her er alle fylkene, med antall drepte hittil i år og antall drepte i fjor i parantes:

1. Troms 12 (5)
2. Oppland 10 (7)
3. Rogaland 8 (5)
4. Nord-Trøndelag 7 (6)
5. Hordaland 7 (13)
6. Hedmark 7 (13)
7. Buskerud 7 (5)
8. Sogn og Fjordane 6 (2)
9. Finnmark 6 (1)
10. Nordland 5 (11)
11. Telemark 5 (6)
12. Akershus 4 (10)
13. Østfold 3 (11)
14. Vestfold 3 (2)
15. Sør-Trøndelag 2 (7)
16. Møre og Romsdal 2 (6)
17. Vest-Agder 2 (5)
18. Oslo 2 (3)
19. Aust-Agder 2 (3)

(Basert på foreløpige tall fra ssb.no)

Du får "promille" av trøtthet - mange bilister er farligere enn de tror

Farten er årsaken

- Hvorfor er det slik?

- Den mest nærliggende forklaringen er at det er helt tilfeldig, sier instituttsjef Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI) til DinSide.

Samtidig ser han at Oslo også tidligere har ligget under Troms på statistikken. Så rene tilfeldigheter er ikke nødvendigvis hele forklaringen. Også fart kan være avgjørende.

- Trafikken er mye tettere i Oslo, og hastighetene dermed lavere. Det begrenser antall dødsulykker, samtidig som det kan gi flere ulykker med materielle skader, fortsetter Fridstrøm.

Derfor kan man ifølge han vente seg flere dødsulykker i "grisgrendte strøk" enn i mer tettbefolkede områder. Selv om trafikken i byer som Oslo er langt større, og mer aggressiv.

Midtdelere og fartskontroll

Veistandard er noe som ofte blir dratt frem som synderen i slike saker. Men Fridstrøm mener dette kan trekke i begge retninger. Svingete veier fører ofte til at bilistene setter ned farten, mens fine og rette veier fordrer høy hastighet.

Snart kan du kanskje beholde lappen etter fyllekjøring

- Trafikantene tar hensyn til hvordan veiene ser ut, mener instituttsjefen.

For å minske forskjellen mellom by og land har Fridstrøm to hovedråd: Midtdelere og strengere opprettholdelse av fartsgrensene. Midtdelere er ifølge han dyrt å bygge, men lønner seg på strekninger med mye trafikk. Og han ønsker seg flere fartskontroller, slik at det er større sjanse for å faktisk bli tatt om man synder.

- Men tallene over drepte er i år svært gledelige. I fjor hadde vi det beste resultatet siden 1955, så dette tyder på at vi fortsatt lykkes med å få risikoen ned til tross for at trafikken øker, forteller trafikkeksperten.

- Siden 1970 har trafikken tredoblet seg, mens antall dødsofre er mer enn halvert.