DinSide 309 norske kommuner krevde innbyggerne for eiendomsskatt i 2010, mot 299 kommuner året før. Blant disse var det 180 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
145 kommuner hadde eiendomsskatt i hele kommunen, opp fra 112 kommuner i 2009.
- Det blir skrevet ut eiendomsskatt for stadig større områder av Norge, og flere eiere av boliger og fritidseiendommer utenfor områder utbygd på byvis må belage seg på å betale eiendomsskatt, skriver SSB i en pressemelding.
Har din kommune innført eiendomsskatt? Da er det kanskje på tide å rive det falleferdige uthuset. For uthus, hundehus, drivhus, dukkehus et cetera kan gå inn i grunnlaget for eiendomsskatten.
Store regionale forskjeller
Det er store forskjeller mellom hvor store inntekter eiendomsskatten genererer for de enkelte kommunene, og også hvor stor andel den utgjør av kommunens driftsinntekter. Det er også store forskjeller på hvor mye boligeiere må betale.
I snitt betalte en eier av en 120 kvadratmeters enebolig omtrent 2.600 kroner i 2010 mot 2300 året før. Det høyeste innrapporterte skattebeløpet på en boligeiendom i fjor var 7.000 kroner, mens de som betalte minst slapp unna med 200 kroner.
Hvor mye boligeierne må betale er avhengig av to faktorer: hvor mye boligen er verdt, samt hvilken sats kommunen har fastsatt.
Den generelle skattesatsen skal ligge mellom 2 og 7 promille av taksten på eiendommen, og kommunene har selv fri råderett til å bestemme skattesatsen innenfor disse rammene. I fjor var snittet på 5,9 promille, det samme som i 2009.
Kommunene kan velge en annen skattesats for boliger og fritidseiendommer enn for andre eiendommer. 55 kommuner valgte å benytte muligheten til å differensiere skattesatsen, og av disse oppgir 53 av kommunene at privatboliger og fritidseiendommer har den laveste skattesatsen. 84 av kommunene som skattlegger bolig- og fritidseiendommer har også valgt et bunnfradrag for disse.
Kommunene har også mulighet til å gi fritak fra eiendomsskatten for nye boliger, og 76 kommuner benyttet seg av dette i 2010.
For å finne eiendomsskattedata for din kommune, se KOSTRA-statistikken på SSBs nettsider.
Det er mange måter du kan skatte av boligen din:
Formueskatten: I fjor måtte alle boligeiere fylle ut en egen boligselvangivelse, og alle boliger fikk ny ligningsverdi. Denne inngår i beregningsgrunnlaget for om du skal betale formuesskatt. Samtidig ble de skattefrie beløpene for formueskatt økt.
Dokumentavgiften: Når du kjøper en (selveier)bolig, må du ut med 2,5 prosent av boligens verdi i dokumentavgift til staten.
Kommunal eiendomsskatt: Kommunene kan selv velge om de vil kreve inn denne skatten av innbyggerne, og i hvilket omfang. Skal ligge på mellom 2 og 7 promille av eiendommens verdi.
Skatt av salgsgevinst: Tjener du penger når du selger bolig må du skatte av det dersom du ikke har bodd der i ett år i løpet av de siste to årene.