DinSide Trekløveret Mitsubishi i-MiEV, Citroën C-Zero og Peugeot iOn er i praksis samme bil, og kun overfladiske detaljer skiller dem fra hverandre. Vi har tidligere kjørt både i-MiEV og C-Zero, men nå har turen kommet til Peugeot sin variant.
 
I praksis representerer disse tre et realt kvantesprang hva gjelder egenskaper i forhold til de tidligere mer spartanske elbilene. Ikke så mye i spesifikke elbilegenskaper hva gjelder rekkevidde og ladetid kanskje, men i det at de oppleves som skikkelig biler i tillegg til å ha innovativ teknologi. Hvem som helst kan foreta en kjøretur i iOn og få et positivt inntrykk av selve kjøreopplevelsen. Det som er mest uvant er fraværet av motorlyd. Bare litt hvining høres i stedet, omtrent som på trikken. Det er faktisk ganske artig i begynnelsen.
 

Småsprek

Ytelsene er også mer enn tilstrekkelig for vanlig norsk kjøring.  Til tross for at effekten er relativt lave 67 hestekrefter, og at den skal bruke 15,9 sekunder på 0-100 kilometer i timen, oppleves denne bilen som sprekere enn de fleste småbiler med små bensinmotorer. I alle fall i lavere og middels høye hastigheter. Det skyldes vel først og fremst at dreiemomentet ligger på relativt solide 180 newtonmeter, men også at egenvekten bare er rett over 1,1 tonn, forholdsvis beskjedent med tanke på batteriene som skal medbringes.
 

Uproblematisk

Toppfarten ligger på 130 kilometer i timen, så denne bilen er helt uproblematisk å kjøre i alle norske fartssoner. Tallene overfor virker klart svakere enn bilen oppleves i praksis. Og imponerende nok er bilen også faktisk helt grei å kjøre på motorvei. Både fjæringskomfort, lydkomfort og retningsstabilitet er helt OK selv opp i de høyeste lovlige hastighetene i Norge.

Karakter

Artig nok har iOn bakhjulsdrift, og med batteriene plassert helt nederst mellom de to akslingene, får man faktisk ganske artige kjøreegenskaper. Bilen er høy og smal, men man merker ikke alt for mye til dette selv i ganske harde svinger. Oppførselen til bilen preges litt av at den er noe baktung i forhold til vanlige småbiler, ikke minst i svinger og over dumper, men det er i alle fall med på å gi bilen karakter. ESP er standard og sikrer deg mot eventuelle farlige sladder.

12-13 mil

Batteriene har en kapasitet på 16 kWh og det holder til en rekkevidde på offisielt 150 kilometer etter normen. Det er nok litt i overkant optimistisk i praksis. Men 120-130 kilometer bør gå om du kjører effektivt og ikke bruker for mye elektronisk utstyr ombord, som klima- og stereoanlegg. På vinteren hvor man er avhengig av varmeapparat, må man imidlertid regne med en del kortere aksjonsradius, men dette avhenger av flere faktorer.

Lading

Lading tar 6 timer med en vanlig 16A-kurs, men da snakker vi fra helt tomt til helt fullt. I praksis er det sjelden slik man lader og vår erfaring var at et par-tre timer ofte holder lenge, om du da ikke skal kjøre langt. Vi opplevde én gang å være usikker på å nå neste ladepunkt etter å ha kjørt ganske langt og friskt, og stoppet og ladet omlag en time. Da nådde vi frem med god margin, dog ganske forsinket.


Det er likevel hurtiglading som blir den foreløpig beste løsningen på rekkeviddeproblematikken for disse bilene. Med en slik stasjon får du 80 prosent på 30 minutter fra tomt batteri. De siste prosentene tar litt lenger tid. Hurtiglading finnes per i dag bare i Sandnes, i følge ladestasjoner.no, men det kommer flere steder etterhvert.

Glimrende bybil

Foreløpig egner denne bilen seg best for de med et strukturert kjøremønster, altså de som vet hvor de skal, og som har mulighet til å lade enten hjemme eller på jobb, eller begge steder. I byen fungerer iOn dessuten glimrende. Den er sprek, svært letthåndterlig og nyter dessuten godt av goder som lovlig kjøring i kollektivfelt, samt gratis lading og parkering på offentlige plasser. Som en bil nummer to er dette svært smart for de som pendler med bil, spesielt i de store byene.

Plass

Den beskjedne størrelsen gjør også sitt til å bidra til byegenskapene. Du skal lete godt etter en bil som matcher svingradiusen til denne. Samtidig er de innvendige plassforholdene faktisk brukbare. Bilen er smal, og det merkes med to storvokste ved siden av hverandre. Men baksetene er brukbare, i alle fall for barn og voksne av litt beskjeden størrelse. I tillegg har man faktisk et bagasjerom som rommer noen sekker og vesker.

Forøvrig gir interiøret et greit inntrykk. Materialkvaliteten er ikke overveldende, men det hele ser ganske pent ut og er brukervennlig. Instrumentene gir deg den viktigste informasjonen om batterinivå og forventet gjenstående rekkevidde.

Bra på sitt

Alt i alt syns vi dette er en vellykket bil. Den har åpenbart sine begrensninger, først og fremst i rekkevidden, men dette må vurderes for hva det er, nemlig en nummer to-bil og bybil, og eventuelt en pendlerbil. Til det fungerer den svært godt.

Søsken og konkurrenter

Foreløpig er det bare de to andre trilling-søsknene som er å regne som konkurrenter. I og med at det ikke er noen vesentlige forskjeller mellom bilene, er det nesten litt hipp som happ hvilken du velger. Det skiller kun noen hundrelapper mellom grunnutgavene i pris, men Peugeot er så vidt billigst med 238.000 kroner. Det to andre begynner på omlag 240.000 kroner (priser uten frakt- og leveringskostnader). Alle tre produsenter har også en litt dyrere utgave, og disse er både utstyrt og priset litt mer forskjellig.

Mitsubishi med best garanti

Mitsubishi har en liten fordel fremfor både Citroën og Peugeot, og det er at batterienes garantitid på fem år er begrenset ved 100.000 kilometer, ikke ved 50.000 kilometer som hos de to franske produsentene. Hvor stor betydning dette har, får hver enkelt vurdere ut i fra eget kjøremønster. Men vi antar i alle fall at det er positivt for bruktprisen med dobbel kjørelengde på batterigarantien. Men uavhengig av garantien gjelder jo også kjøpsloven de første fem årene, som for alle biler.

Forventet levetid på batteriene er omlag 10 år og 100.000 kilometer. Hvor mye nye batterier eventuelt vil koste når den tid kommer, er uvisst. Bilen forøvrig er garantert i fem år/100.000 kilometer.

Om ikke lenge kommer en annen tøff konkurrent, nemlig Nissan Leaf.