DinSide Intel lanserte sin nye teknikk for produksjon av prosessorer, som både er mindre plasskrevende og tredimensjonal. Dette skal være et gjennombrudd og gi bedre ytelse på alle områder.
22nm Tri-Gate - kommer allerede til høsten
Størrelse er en avgjørende faktor i produksjon av elektroniske komponenter. Jo mindre kretsen blir, jo raskere og mindre strømkrevende kan den bli.
I 2007 var den minste avstand mellom ledende baner inne i prosessorene 45 nanometer, i 2009 ble den redusert til 32 nm, som vi finner i dagens prosessorer og minnekretser.
Allerede til høsten vil kretser basert på 22 nm teknikk settes i volumproduksjon, men samtidig har også teknikken fått en ny dimensjon.
Digitale kretser består av et svimlende antall transistorer som fungerer som brytere. Den ideelle bryter har ingen motstand når den er på og uendelig motstand når den er av. Dessuten skal den kunne gå fra den ene til den andre tilstanden uten forsinkelse.
En slik transistor ville ikke utvikle varme.
Dette er knapt mulig i teorien, og heller ikke i praksis. Men man jobber kontinuerlig med saken. Transistorene i en 22 nm prosessorer kan skifte status over 100 milliarder ganger i sekundet, da tar ikke bryte/kontakt-syklusen spesielt lang tid. (Hvis du klarer å slå av og på en bryter 150 ganger per minutt ville det ta to tusen år å gjøre det samme ...)
I tidligere teknikker er hvert lag med ledende, halvledende og isolerende materiale tilnærmet flatt. I overgangene mellom lagene hvor selve bryterfunksjonen foregår er både materialet og arealet kritisk.
(Illustrasjon: Intel)
Det Intel nå har gjort er å forme silisium-laget slik at det oppstår vertikale finner.
(Illustrasjon: Intel)
Dermed vil overflaten mot laget over som styrer bryterfunksjonen bli større. Da trenger man mindre strøm per flateenhet og får bedre kontroll over overgangsfunksjonen mellom av/på status.
(Illustrasjon: Intel)
Når disse egenskapene kombineres med mindre avstand mellom lederne kan man bruke flere finner i samme bryterenhet. Da får man mindre brikker som krever mindre strøm. Dermed kan også hastigheten økes.
(Illustrasjon: Intel)
Derfor kan Intel nå øke hastigheten i prosessorer i utstyr som kjører på strømnettet (PC-er, servere), og øke batterilevetiden på utstyr som skal kjøre på batteri, som mobiler, nettbrett og bærbare PC-er.
(Illustrasjon: Intel)
Neste prosessorgenerasjon, kalt Ivy Bridge, vil bli produsert med denne teknikken.
Velkommen til diskusjon på DinSide. Meld gjerne fra hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Vi forventer en saklig tone, og at debattantene holder seg til temaet. Det er ingen selvfølge å få publisert innlegg her, og DinSide forbeholder seg retten til å slette/moderere innlegg uavhengig av innhold. Har du kommentarer til måten redaksjonen har løst saken på, tips om skrivefeil eller lignende, må du gjerne ta kontakt på tips@dinside.no. Mellom 23 og 07 vil debatten være stengt.
Vær obs på at vi vil fjerne innlegg som inneholder:
Trakassering og utskjelling av meddebattanter, enkeltpersoner eller grupper
Rasistiske utsagn, bannskap, trusler eller generelt hatske meldinger