Kommunal- og regionaldepartementet gir innrømmelser til husbyggerne i forbindelse med den nye plan- og bygningsloven. I et forslag som nylig er sendt ut på høring går departementet inn for å endre overgangsordningen til den nye loven.
En egenmelding kan være tilstrekkelig for å bli godkjent som entreprenør dersom departementets forslag blir vedtatt. (Foto: Karoline Brubæk)
Rekordlange ventetider for byggesøknader har fått myndighetene til å lette på kravene til byggesøknadene. Den nye overgangsperioden foreslås å vare helt til tusenårsskiftet.
Lang behandlingstid
Den nye plan- og bygningsloven ble innført januar 1998, og har til hensikt å sikre en bedre kvalitet på nyoppførte bygg. Problemene har imidlertid vist seg å bli store både for byggherrer, entreprenører og saksbehandlere i kommunene. Først kom et rush av mangelfullt utfylte søknader like før loven trådte i kraft. Både mengden og manglende kvalitet har ført til lang saksbehandlingstid i flere kommuner. Den nye lovens strengere krav til søknad og behandling gir også at behandlingstiden øker.
- Hver sak tar lengre tid å behandle nå. Dette skyldes at det er mye nytt for saksbehandlerne, men også at kravet til dokumentasjon har økt. Flere dokumenter å kontrollere betyr lengre behandlingstid, forteller seksjonsleder i plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Ole Molnes.
I Oslo er ventetiden for å få ferdigbehandlet byggesøknader akkurat nå på mer enn et halvt år for de største prosjektene. Før den nye plan- og bygningsloven ble innført var ventetiden i snitt 78 dager. Før nyttår fikk Oslo kommune inn 1050 saker på to uker. Dette tilsvarer en fjerdedel av antall saker i hele 1996 (forøvrig et år med høy byggeaktivitet). Entreprenører i Oslo regner med ett års behandlingstid på større prosjekter, blant annet på grunn av klagebehandling. I flere andre by- eller bynære kommuner meldes det om behandlingstider på 3 til 6 måneder.
Lemper på dokumentasjonskrav
Den lange behandlingstiden oppgis som grunn for kommunaldepartementets forslag til ny overgangsordning.
Det viktigste momentet i forslaget er en forenkling av dokumentasjonskravet for å få lokal godkjenning som entreprenør eller det loven kaller "ansvarlig utførende". Loven krever at ansvarlig utførende skal kontrollere at byggeprosessen følger lov og byggeskikk. Derfor skal ansvarlig utførende godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. For å få en slik godkjenning må personen eller foretaket dokumentere tilstrekkelig faglig kompetanse til å lede det enkelte byggeoppdrag. (Plan- og bygningsloven, §98.)
Forslaget til overgangsordningen letter på dette kravet. I søknader om lokal godkjenning skal det være tilstrekkelig å inngi en egenerklæring om faglig skikkethet. Denne skal fortsatt sikre byggekvaliteten, men gjøre mulig å godkjenne entreprenøren raskere enn hva som er tilfellet i dag. Når godkjenningen er i boks vil det gå raskere å behandle selve byggesøknaden. Seksjonsleder Ole Molnes mener at en slik overgangsordning vil lette arbeidet med byggesøknadene.
- Godkjenningsprosessen tar ekstra lang tid nå i starten. Senere vil vi kunne benytte dokumentasjonen vi allerede har mottatt om den enkelte entreprenør for å gi godkjenning til nye prosjekter, forteller Molnes.