NFC – Near Field Communication

DinSide NFC er en betegnelse vi regner med at du vil høre mer om i løpet av det neste året eller to.

Kort fortalt er dette en kommunikasjonsprotokoll beregnet på veldig korte avstander. Dette gjør at du for eksempel kan holde mobiltelefonen din inntil en dørlås slik at den låses opp, at du kan holde to telefoner inntil hverandre for å utveksle Facebook-profiler eller bruke telefonen som betalingsmiddel i kassa på Rimi.

Les også: Mange vil betale med mobilen

Faktisk kan teknologien også brukes for å overføre strøm, slik en enhet med strøm kan lade opp en som er tom for batteri.

Kun for korte avstander

NFC er beregnet for kommunikasjon mellom enheter som befinner seg mindre enn 20 centimeter fra hverandre (men typisk bare 5cm). Sammenlignet med Bluetooth, som fungerer på ti meters avstand, er den derfor beregnet på langt kortere avstander, og har heller ikke den samme overføringsraten, som typisk ligger på drøye 400kb/s (vs 2,1Mb/s for Bluetooth).

Samtidig er dette også en styrke, siden poenget her er at to enheter skal kommunisere med hverandre uten at signalet forstyrres. Det er altså ikke en teknologi beregnet på store dataoverføringer.

Kommunikasjonen skjer delvis via magnetisme. Leseren genererer et magnetfelt rundt seg, og så fort telefonen kommer innenfor dette magnetfeltet, opprettes kontakten slik at kommunikasjonen deretter går via radiobølger. Kommunikasjonen kan gå begge veier.

Kjapp oppkoblingstid

Mens det kan ta noen sekunder å koble to Bluetooth-enheter med hverandre, er tiden det tar med NFC forsvinnende liten; faktisk kjappere enn ett tidels sekund, som gjør den velegnet til f.eks. t-banen eller andre steder der pågangen er stor. Teknologien er også gjerrig på strømbruken.

Når det gjelder sikkerhet, er det en fordel at kommunikasjonen skjer over så korte avstander, siden det da blir vanskelig for en tredjepart å lytte på kommunikasjonen. Den kan også skje kryptert, og det er fullt mulig å avkreve den "kjøpende" parten for en PIN-kode som en ekstra sikkerhetsmekanisme. Datatrafikken kan avlyttes av en tredjepart, men det er mulig for aktive NFC-enheter å oppdage interferens dersom en tredjepart er med i bildet.

Men selvsagt - mister du telefonen din, er dette en sikkerhetstrussel i seg selv. Derfor kan det også være at de fleste vil begrense denne betalingsformen til småbeløp.

Kun et fåtall telefoner

Foreløpig er Near Field Communication lite utbredt, og produsenter og tilbydere virker å sitte på gjerdet og venter på hverandre. Ingen vil investere stort når svært få enheter er NFC-kompatible, og de fleste mobilprodusentene lar være å introdusere et fordyrende element, siden bruksområdene foreløpig er svært få.

Googles Android-operativsystem har fått støtte for NFC i versjon 2.3 (Gingerbread), men foreløpig er det kun Google Nexus S som også støtter teknologien. Samsung har også NFC på plass i sin kommende Galaxy S II, og det ryktes også om at iPhone 5 vil få NFC når den kommer på markedet; mest sannsynlig til sommeren dersom Apple fortsetter sin lanseringssyklus for iPhone. Nokia støtter også NFC i sin C7-00, og flere ikke-europeiske modeller har også teknologien bakt inn.

Foreløpige bruksområder

Enkelte har allerede begynt å ta teknologien i bruk. Blant annet har Clarion hotel Stockholm begynt med testing av nøkkelløse hotellrom, og i Tromsø har Telenor og busselskapet Cominor begynt å teste muligheten for å betale bussbilletten med mobiltelefonen. SAS tilbyr også en håndfull av sine kunder Smart Pass, som også fungerer ved hjelp av NFC.

Kilder: Wikipedia, Howstuffworks, Ars Technica