Istapper er tegn på at noe er galt

DinSide Istapper kan ikke bare gjøre skade om de faller ned, de kan også gjøre skade på taket de henger fra, ifølge SINTEF Byggforsk.

– Is kan ødelegge takrenner og nedløp, skade taktekningen eller demme opp for smeltevann fra lenger opp på taket slik at lekkasjer oppstår, sier forskningsleder Vivian Meløysund ved SINTEF Byggforsk.

I tillegg til å kunne forårsake skader på taket, er istapper et tegn på dårlig isolasjon.

Rasfare i bygatene: Hvor skal man gå for å unngå istappene?

Penger å spare på etterisolering

Årsaken til at det dannes istapper langs taket, er vanligvis at snøen på taket smelter på grunn av varmetransport innenfra. Dette vil i mange tilfeller skyldes manglende eller lite isolasjon.

Ikke bare blir du kvitt istappene ved å etterisolere, eller unngår potensielle skader på taket, du kan også spare penger. Ifølge SINTEF Byggforsk kan nemlig etterisolering senke energibehovet med om lag 20 prosent. Isolasjonprodusenten Glava har verktøy som kan beregne hvor mye du kan spare ved etterisolering av din bolig. (Resultatet her får stå for produsentens regning.)

Årets kalde vinter har antakelig bidratt til en ekstra høy strømregning for de fleste, men også dårlig isolering av taket på din bolig kan ha gitt ekstra høye strømutgifter. Ingen liker å fyre for kråka, derfor kan det lønne seg å begynne planlegging allerede nå, så du får etterisolert før neste vinter.

Også Enova anbefaler etterisolering av taket som et fornuftig energisparetiltak. De gir også konkrete råd om hvordan man kan gå frem, og påpeker at tak bør ha minst 300 mm med isolasjon.

Det lønner seg å følge med på taket: Sjekk om ditt tak er i faresonen

Slik isolerer du

SINTEF Byggforsk gir følgende råd for etterisolering, avhengig av hvor gammel bolig du har, og hva slags tak det er snakk om:

Boliger med kaldt loft: I boliger fra 60- og 70-tallet er det ofte kun 100 mm isolasjon mellom oppvarmede boligrom og loft. For disse boligene anbefaler SINTEF Byggforsk å etterisolere loftsbjelkelaget (fra loftsrommet) slik at total isolasjonstykkelse blir minst 300 mm. Det er også viktig å beholde luftingen av loftet.

I tillegg påpeker SINTEF Byggforsk at man har et loftsbjelkelag som er lufttett slik at man forhindrer luftlekkasjer opp til loftet, siden de kan forårsake fuktskader.

Boliger med skrått, isolert tak: På 80-tallet økte isolasjonstykkelsen til 150 - 200 mm, som gjerne var av mineralull. I slike tilfeller anbefaler SINTEF Byggforsk å etterisolere innvendig med minst 100 mm mineralull etter først og ha fjernet dampsperren (av plast).

I boliger med skrått, isolert tak fra 60- og 70-tallet, som kun har 100 mm isolasjon av mineralull, anbefaler SINTEF Byggforsk å etterisolere innvendig med 50 mm isolasjon mellom taksperrere og 50 - 100 mm isolasjon på undersiden av sperrene etter først ha fjernet dampsperren.

Skal man fornye yttertaket i samme slengen, kan man isolere taket enda bedre med utvendig isolering.

Gjelder det din bolig? Disse bør etterisolere