Bodde to uker i Hong Kong uten penger

DinSide For et år siden skrev DinSide om Mayliss Blix, som spiste firfirsler og maur for å overleve på en øde øy.

Selv om Blix gikk ned åtte kilo på turen, og mistet cirka halvparten av håret tre måneder senere, var hun fortsatt giret på å gjøre noe utenom det vanlige.

Under øyoppholdet med venninnen Huenu Solsona, bestemte Blix og Solsona seg for å dra på enda en ny tur sammen. Syv måneder senere var de i gang igjen.

– Denne gangen ønsket vi å dra til en by for å overleve på ingenting i 14 dager. Trygghet var veldig viktig for oss, derfor falt valget på Hong Kong. I motsetning til øyturen gjorde vi ingen research på forhånd, forteller Blix til DinSide.

Les også: Mayliss skal overleve på en øde øy én måned

Ville ikke oppleve turistting

Begge har bodd i utlandet i mange år og har reist mye.

– Vi hadde lyst til å bli mer lokalkjent og gå bort fra de vanlige turiststedene. Utgangspunktet vårt var at vi hadde lyst å møte og bli kjent med nye mennesker, men uten å overleve på andre. Derfor takket vi alltid høflig nei dersom vi fikk tilbud om å sove to netter hos folk vi møtte underveis, forklarer hun.

5. desember 2010 møttes Blix og Solsona på et hotell i Hong Kong. Begge hadde med seg en liten sekk på ryggen, som inneholdt toalettsaker, t-skjorter og sovepose. Visa-kortet, passet og verdisaker, la de igjen i en safe på hotellet.

– Fra minuttet vi forlot hotellet visste vi ikke hva vi skulle og hva som kom til å skje, sier Blix.

Se bilder fra turen her:


Hadde du våget? Slik overlevde Mayliss på den øde øya

Dette spiste de

Det sier seg selv at en slik tur ikke passer for alle. Ifølge Blix må du være interessert i mennesker og lite sjenert for å gjøre dette. Hun tror turen hadde vært annerledes dersom hun hadde hatt med seg penger, og at hun ikke ville ha møtt de menneskene hun gjorde.

– Uten Visa-kort ble vi presset til å prestere, og vi spiste det vi fikk. Det finnes jo omtrent en million Starbucks i Hong Kong, så vi spurte dem om det var mulig å få noen matrester som de hadde planer om å kaste. Vi spise alt fra druesyltetøy, muffins, iskremporsjoner, ris, og så ble vi jo invitert hjem til folk på middag, forteller hun.

Ellers kom de seg fra sted til sted ved å haike, og det ene møtet med en ny person ledet ofte til et møte med en annen. Blix er imponert over hvor bra alt gikk uten penger.

– Menneskene vi traff tok oss inn i varmen. Det er helt utrolig at folk gjør det med mennesker de ikke kjenner. Det har vært utrolig interessant å få et lite innblikk i livene deres, sier Blix.