Norge 2000: Må familien tjene minimum 500.000?

DinSide DinSide har i en tidligere artikkel slått fast at en kjernefamilies samlede inntekt må være på minst 400.000 kroner per år. Da kan to voksne og to barn på fem og sju år leve et nøkternt liv. Nå har vi oppdatert regnestykket.

Mer i tråd med virkeligheten

Vi tar utgangspunkt i ”standardbudsjettet” til Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) – et budsjett som viser hvor mye penger mennesker på forskjellige stadier i livet bør ha for å opprettholde et ”rimelig forbruksnivå”. Siden SIFO definerer ”rimelig forbruksnivå” som det absolutte minimum, har vi lagt til viktige utgifter for å få budsjettet mer i tråd med virkeligheten.

SIFO-budsjettet inkluderer nemlig ikke utgifter til boliglån, studielån, strøm, billån, ferier og fritidsinteresser. Vi regner med et samlet studielån for mor og far på 200.000 kroner – etter tre års høyere utdanning hver. Ettersom stipendandelen av studielån fra Lånekassen er økt de siste årene, ender man opp med like i overkant av 100.000 i studielån etter tre års studier.


Mye har skjedd på boligmarkedet siden vår forrige beregning. Boligprisene har steget heftig, og inngangsbilletten for de som vil inn i boligmarkedet er dyrere – særlig i våre største byer. Vi går ut fra at vår familie bor i by, og regner derfor med et boliglån på én million kroner – mot 700.000 kroner forrige gang. Etter vår mening er en million et nøkternt anslag. Vi legger til grunn at en familie på fire minst må ha en tre-roms leilighet med to soverom, som er vanskelig å få under millionen i sentrale strøk.

Hvor bliver kjøpekraften?

Familiens utgifter har altså økt, og de har fått dårligere råd. SIFO opererer nå med ”stordriftsfordeler” i en kjernefamilie i forhold til en mindre familie. Det betyr at det er billigere å ”drive” en stor familie enn en liten familie – på samme måte som det kan være billigere å drive en bedrift jo større den er. Stordriftsfordelene utgjør i følge SIFO 20 % av de utgiftene, og det har vi trukket fra.

Til tross for stordriftsfordelene ender vi opp med et dårligere "resultat" enn sist: Faktisk blir underskuddet mer enn 13.000 kroner - mot et overskudd på mer enn 33.000 kroner i august i fjor. Ergo: Familien må tjene mer.

Ved en samlet lønn på 450.000, får vi et overskudd på langt over 18.000 kroner. 18.000 kroner ekstra til fornøyelser for fire personer over et helt år - det er ikke mye, det. Vi ser at en familie må ha nærmere 500.000 kroner i totallønn for å ha det noenlunde romslig økonomisk. Og selv da lever de ikke noe luksusliv.

Skal vi tro statistikkene er kjøpekraften blant folk større enn noensinne, og vi får mer og mer penger å rutte med. Men ikke SIFO-familien som bor i by – stordriftsfordeler eller ikke. Konklusjonen er at økte boutgifter for unge i etableringsfasen spiser opp den økte kjøpekraften alle snakker om.