Ikke alle tjener på utdanning

DinSide Vil mange års ekstra skolegang, og tapt arbeidsinntekt i disse årene, lønne seg i lengden? er det mange som spør seg.

Nå slår Statistisk Sentralbyrå fast at personer med høyere utdanning i gjennomsnitt tjener mer i løpet av livet enn de som går rett ut i arbeidslivet etter endt skolegang. Det er imidlertid store forskjeller. Ikke alle får igjen for den tiden de har investert på skolebenken, rent økonomisk.

Mens leger, siviløkonomer, sivilingeniører og jurister har særlig høy livsløpsinntekt, tjener førskolelærere og sykepleiere lite på utdanningen sin.

>>>Her er det flest ledige stillinger

Forskerrekrutt ved Statistisk sentralbyrå, Lars J. Kirkebøen, har beregnet hvor mye en person tjener i løpet av et helt liv avhengig av hvor mye og hva slags utdanning vedkommende tar.

– De som bruker noen år av livet sitt på høyere utdanning, ser ut til å tjene på dette i det lange løp. Beregningene viser nemlig at man i gjennomsnitt tjener 3 prosent mer i løpet av livet for hvert år med utdanning, sier Kirkebøen.

Ferske tall: Tjener du mer eller mindre enn snittet?

Store variasjoner

Men selv om noen utdanninger svarer seg rent økonomisk, gjelder det slett ikke alle. Nedenfor ser du topp- og bunnlistene. (Større tabell lengre ned i saken.) Utdanningene er sammenlignet opp mot en referansegruppe som kun har allmennfaglig videregående.

Topp 5

Medisin

Siviløkonom

Økonomi og administrasjon - høyere grad

Sivilingeniør

Tannlege, farmasøyt eller veterinær

Bunn 5

Førskolelærer

Sykepleier

Sosialfag - lavere grad

Helsevern - lavere grad

Allmenn-, faglærer eller adjunkt

De som velger utdanning fra bunnlisten, får alle en lavere livsløpsinntekt en referansegruppen som bare har videregående skole.

Selv om analysen viser en sammenheng mellom utdanning og livsløpsinntekt, understreker Kirkebøen at den ikke gir grunnlag for å konkludere at utdanningen er den direkte årsaken til forskjellene i livsløpsinntekt.

Han trekker imidlertid frem at det finnes gode grunner til å tro at dette har en klar sammenheng.

– Tidligere norske studier av utdanning og inntekt gir grunn til å tro at forskjellene i livsløpsinntekt generelt uttrykker en effekt av utdanningen, selv om dette ikke trenger å være tilfellet for alle enkeltgruppene, sier Kirkebøen

Har lite igjen økonomisk

Kirkebøens funn viser at det er flere større yrkesgrupper som ikke får betalt for utdanningen i form av høyere lønn totalt sett i løpet av livet.

En førskolelærer tjener nesten 20 prosent mindre enn referansegruppen , en sykepleier 13 prosent mindre, mens en allmennlærer har en livsløpsinntekt som er 10 prosent lavere enn referansegruppens.

Også de med humanistiske og estetiske fag, sosialfagsutdannede samt teologer ser ut til å høste liten økonomisk gevinst av utdanningen sin.

Lønn ikke alt

Hva du har igjen økonomisk er imidlertid langt fra det eneste kriteriet for valg av utdanning og yrke. Det er også mange som drømmer om yrker de aldri tør å satse på.

Her kan du se hvilke yrker nordmenn egentlig drømmer om

Å ha en sikker jobb er også viktig for mange. Her får du en oversikt over hvor det er flest ledige stillinger akkurat nå



Kilder: Forskning.no, SSB