DinSide Mange klager over at sparepærer ikke gir like godt lys som de gode gamle glødepærene. Hvorfor?
Forklaringen er sannsynligvis sammensatt. For det første er det nok mange som har erstattet 60-watts glødepærer med rimelige 11 watt sparepærer. Disse produserer i teorien samme lysmengde som en 55 watts glødepære. Dermed forsvinner litt lys allerede her.
Svekkes over tid
I tillegg har en rekke tester vist at mange sparepærer ikke produserer like mye lys (lumen) som det antall watt skulle tilsi. Dette fordi sparepære-teknologien bærer i seg flere ulemper. For eksempel bruker sparepærene lang tid - ofte flere minutter - før de kommer opp i full lysstyrke. De avgir også mindre lys ved lave temperaturer og - ikke minst - pærenes evne til å produsere lys svekkes over tid.
Det faktum at sparepærer har mye lengre levetid enn glødepærer, innebærer også en betydelig økt risiko for at det legger seg et belegg på selve pæren, noe som ytterligere reduserer pærens evne til å projisere lys ut i rommet.
Men det at vi nå lever i sparepærenes tidsalder betyr ikke at du er nødt til å holde ut et vinterhalvår i tussmørke - tvert i mot. De siste årene har nemlig stadig kraftigere sparepærer kommet på markedet.
Velger du for eksempel en 20-watts sparepære vil denne i teorien gi deg like mye lys som en 100-watts glødepære. Selv i siste halvdel av sitt livsløp vil denne sannsynligvis produsere like mye lys som det du hadde den gangen du brukte 60-watts glødepærer.
For ikke å snakke om en 30-wattspære, som i teorien produserer like mye lys som en 150-watts glødepære. Med et par slike i taket, kan du gå en lys og trivelig vinter i møte.
Men hvor får du kjøpt så kraftige sparepærer? Og hvor mye koster de?
20 watt
5 ganger så effektive?
I teorien heter det seg at sparepærer er fem ganger så energieffektive som glødepærer, slik at en 11-watts sparepære tilsvarer en 55 watts glødepære, en 15-watts sparepære tilsvarer en 75 watts glødepære og så videre.
Som vi skriver i denne artikkelen, er det imidlertid en rekke faktorer som tilsier at denne formelen ikke stemmer ute i virkeligheten. Hvis du er opptatt av skikkelig belysning, bør du derfor ikke forholde deg til denne formelen og i stedet gå opp i wattstyrke. For eksempel vil det lønne seg å satse på en 18- eller 20-watts sparepære hvis målet er å erstatte en 60-watts glødepære. Da øker sannsynligheten for at du vil være fornøyd med lyset også etter at sparepæren har lyst noen tusen timer.
Vel, når det gjelder 20-wattspærer, så har disse etter hvert fått stor utbredelse. Vi har sjekket nettsidene til syv aktører - og seks av disse oppgir å tilby 20-wattspærer. Prisen varierer fra 35 til 199 kroner, noe som betyr at de tildels er betydelig dyrere enn en standard 11-wattspære. Med tanke på at de i teorien skal leve mange tusen timer, blir imidlertid timeprisen likevel relativt beskjeden.
Vær forøvrig oppmerksom på at mange av de dyreste variantene i våre tabeller er dimbare, noe som betyr at de kan skrus inn i lamper tilknyttet en ordinær dimmer beregnet for glødepærer.
20 - 30 watt
Som tabellene under viser, tilbyr flere aktører også pærer i området mellom 20 og 30 watt. Disse koster mellom 35 og 113 kroner.
30 watt
De heftige 30-wattspærene har imidlertid svært begrenset utbredelse foreløpig - vi fant kun 30-wattspærer hos Biltema og Jula. Prisen er imidlertid moderate - henholdsvis 35 og 100 kroner.
Over 30 watt
For spesielt interesserte kan det også nevnes at det finnes både 40- og 60-watts sparepærer i handelen, blant annet hos Elektroimportøren og Jula. Disse er imidlertid foreløpig svært dyre og koster vanligvis mellom 500 og 600 kroner.
Før du løper av gårde for å kjøpe kraftige sparepærer, er det imidlertid et par ting du skal være klar over.
Tar stor plass
Blant annet bør du være oppmerksom på at heftige sparepærer ofte har en svært kraftig sokkel som tar stor plass. Noen har sågar firkantet sokkel.
I tillegg er selve glassdelen ofte lang og plasskrevende. For å være sikker på at pæren får plass i lampen, bør du derfor ta noen mål før du går i butikken eller bestiller på nettet.
Fargetemperatur
Vår også obs på fargetemperatur. Fargetemperatur - som måles i Kelvin (K) - forteller hva slags hvitfarge pæren produserer. Jo lavere antall K som er oppgitt, jo "varmere" - eller mer rødlig - lys produserer pæren. Og omvendt - jo flere K, jo "kaldere" - eller mer blålig - lys.
For eksempel er 2.700 K ansett å være en fin fargetemperatur for oppholdsmiljøer innendørs. Hvis målet er arbeidsbelysning, kan fargetemperaturer mellom 3.500 og 5.500 K være egnet. Drivhus og utendørs arbeidslys kan gjerne ha enda kaldere fargetemperatur. Dagslys ligger forøvrig rundt 5.500 K.
Når du skal søke etter informasjon om sparepærer på internett, er det greit å være klar over at ikke alle bruker betegnelsen "sparepære". Vi har blant annet kommer over betegnelsene "lavenergipære", "energisparelampe" og "energisparepære".