DinSide Fra og med i år økes ligningsverdien på norske boliger. For boligeiere betyr dette at ligningsverdien på den boligen de bor i økes til 25 prosent av markedsverdien (med et makstak, eller sikkerhetsventil, på 30 prosent) og ligningsverdien på utleieboligen økes til 40 prosent av markedsverdi (med et makstak på 60 prosent).
Ifølge Peter Batta, administrerende direktør i Huseiernes Landsforbund, vil omleggingen føre til økte leiepriser i et allerede presset marked.
- Rent matematisk er det ikke noen tvil om det. Alle økte kostnader som er mulig å overvelte på andre, blir overveltet. Så når skatten blir høyere på sekundærboliger, vil dette gi et insentiv til utleier om å øke leieprisen, sier Batta til DinSide.
Så mye koster det å leie bolig
Gjennomsnittlig månedlig leie i andre kvartal i år var 5.833 kroner; fra 4.419 kroner i gjennom-snittlig månedlig leie for ettromsleiligheter til 6.559 kroner i snitt for boliger med fem eller flere rom, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) leiemarkedsundersøkelse.
Så kom august og studiestart, og presset økte i markedet, så det er ventet å se en oppgang i leieprisene neste gang SSB fremlegger sin kvartalsvise leiemarkedsundersøkelse.
Han peker likevel på at leiepriser fastsettes i markedet. Altså hvor mye markedet er villig til å gi for å leie boliger.
- Det er dette som er hovedmekanismen. Men at skatteøkning gir et insitament til utleieren om å få kompensert for merkostnaden, er det liten tvil om.
Ifølge Batta er 70 prosent av leiemarkedet i Norge private boliger. - Dette er et høyt tall, og det viser at det er et amatørmessig marked, med få profesjonelle aktører, sier Batta.
Det er stort sett folk med sekundærboliger som dominerer markedet. Og Batta tror at for noen som kommer i formuesskatteposisjon med de nye boligene, og at det de faktisk tjener på å leie ut, sett sammen med at det er både jobb og risiko involvert i å leie ut bolig, kan føre til at noen vil trekke boligen fra markedet.
- Det er jo en del som kjøper sekundærboliger med henblikk på barna sine, som de kan bruke når de blir eldre. Noen av disse vil kanskje heller la dem stå tomme, dersom marginene vil bli små, sier Batta, og oppsummerer:
- Det er altså to forhold som peker i retning økte leiepriser: Kompensasjon for eiers økte formuesbeskatning og at enkelte boliger kan bli trukket fra markedet.
Lars Aasen, daglig leder i leieboerforeningen er også bekymret for påvirkningen dette vil kunne få for leieprisene:
- Dersom det bidrar til å presse leieprisene ytterligere i været, er det veldig uheldig for prisene er allerede presset. Og fortsetter å stige, sier Aasen til DinSide.
- Det vil kunne få svært uheldige konsekvenser for leiemarkedet.
Aasen forteller at han i utgangspunktet synes at det er for lavt beskattet å eie bolig i Norge i dag. Men han vil ikke applaudere endringer som fører til økte leiepriser: Det er ille nok som det er.
Fakta om ny ligningsverdi:
Mange norske boligeiere vil oppleve et hopp i ligningsformuen i høst. (Foto/Montasje: Per Ervland)
I løpet av september og første halvdel av oktober, skal 2,4 millioner boligeiere få ny ligningsverdi på boligen sin.
Boligeierne må selv supplere Skatteetaten med følgende informasjon:
Areal (P-rom eller BOA); alder/byggeår og boligtype
Samtidig økes bunnfradraget på formueskatten til 700.000 for enslige og 1,4 millioner kroner for par.
Målet er at ligningsverdien skal ligge på rundt 25 prosent av markedsverdi for bolig du bor i (primærbolig), 40 prosent for andre boliger (sekundærbolig). Fritidsboliger berøres ikke av ordningen
Markedsverdien finnes ved å gange antall kvadratmeter med stipulert kvadratmeterpris i det aktuelle området. Disse prisene hentes fra SSBs tall
Synes du ligningverdien blir for høy? Maksgrensen for ny ligningsverdi er på 30 prosent for primærboliger og 60 prosent for sekundærboliger.