Prisforskjell kommunale gebyrer: 11.743 kroner

DinSide Stavanger har landets laveste kommunale gebyrer. Der slipper innbyggerne unna med en totalpris på 5.485 kroner. Dette er avgifter for vann, kloakk, renovasjon og feiing.

Det er mye verre å bo i Flå kommune. Der krever kommunen fløværingene for 17.228 kroner i samlede kommunale gebyrer hvert år.

Differansen mellom billigste og dyreste kommune når det kommer til kommunale avgifter er 11.743 kroner. Årsavgiften i Flå er altså tre ganger høyere enn i Stavanger: Siddisene bruker altså tre år på å betale samme beløp i kommunale avgifter, som fløværinger må ut med hvert år.

Her kandu se landets ti billigste og ti dyreste kommuner når det kommer til kommunale gebyrer.

Alle landets kommuner

Statistisk sentralbyrå har kartlagt kommunale gebyrer i alle landets kommuner, på oppdrag fra Huseiernes Landsforbund. For første gang er det samlet inn tall fra absolutt alle landets kommuner. Dette presenteres i rapporten Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2010, utgitt av Huseiernes Landsforbund.

Finner du ikke kommunen din blant de ti billigste eller de ti dyreste? Du kan selv sjekke prisene i rapporten fra Huseiernes Landsforbund, som vi har lenket til ovenfor.

Prisene for de kommunale tjenestene som er undersøkt er basert på avgifter og gebyrer som betales for en standard bolig på 120 kvadratmeter med et beregnet vannforbruk etter kommunens satser for stipulert forbruk eller et vannforbruk på 175 kubikkmeter i året der det er vanligst å betale etter faktisk forbruk målt med vannmåler. Gebyrene er oppgitt med merverdiavgift.

Forskjeller blant de største kommunene

I tillegg til de ti billigste og de ti dyreste kommunene, har vi også sett på prisene i de største kommunene. Drammensere betaler for eksempel ganske mye mer i kommunale gebyrer enn siddiser; mens drammenserne betaler 10.166 kroner totalt for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm, slipper siddisene unna med 5.485 kroner. Dette er nesten halve prisen.

Hva gjelder gebyrene på fylkesnivå, viser tallene fra SSB og Huseiernes Landsforbund at gjennomsnittsgebyrene er høyest i Oppland og lavest i Oslo. Mens opplandsfolk må ut med gjennomsnittlig 12.399 kroner totalt for vann, avløp, renovasjon og feiing, slipper oslofolk unna med 6.485 kroner - de slipper altså unna med nesten halve regninga.

Det er også stor forskjell i hvor mye de kommunale avgiftene har økt det siste året. Mens Sogn og Fjordane nøyer seg med en laveste avgiftsøkningen (3,3 prosent), trår Aust-Agder skikkelig til og øker avgiftene med gjennomsnittlig 9,1 prosent fra 2009 til 2010.

Gebyrene øker mer enn inflasjonen

- Etter noen få år med moderate økninger på begynnelsen av 2000-tallet, har gebyrene begynt å øke mye igjen. Fra 2009 til 2010 økte de med godt over det dobbelte av inflasjonen. Året før økte de med 3,5 ganger så mye som inflasjonen. Gebyrene har økt med 6,0 prosent mens inflasjonen var 2,5 prosent fra januar 2009 til januar 2010, skriver Huseiernes Landsforbund i rapporten.

I tabellen til høyre kan du også se hvor mye gebyrene har økt i de ulike fylkene. Dette er gjennomsnittstall, og endringer i prosent fra 2009 til 2010. Økningene varierer fra 3,3 prosent til 9,1 prosent. Fylket med den største økningen er blant fylkene med de høyeste gjennomsnittlige kommunale gebyrene.

- I løpet av de siste 20 årene har gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing systematisk økt vesentlig mer enn inflasjonen. Bare to av de 20 årene i tabellen over viser negativ realvekst. Over år fører dette til at gebyrbelastningen på huseierne blir stadig tyngre. En del av forklaringen på disse økningene er økt standard på vannforsyning, avløpsanlegg og renovasjon som følge av økte myndighetskrav. Huseierne er ikke misfornøyd med det, men det er grunn til å spørre om kommunene har for lav produktivitetsutvikling. Man kan ikke leve med at stadig større del av husholdningsbudsjettene går med til å betale gebyrer til kommunene. Kommunene må få bedre kontroll med prisutviklingen, skriver Huseiernes Landsforbund i rapporten.

De bemerker også at årets økning i gebyrer ikke kan begrunnes med økte renteutgifter, da rentene er historisk lave.

- Det er heller ikke lett å se at hvilke økte krav som kan forsvare de kraftige økningene
fra 2009 til 2010. Kommunene bør begynne med en systematisk benchmarking for å lete etter mer kostnadseffektive løsninger, det er viktig å ha debatt om gebyrutviklingen og innsyn i beregningsgrunnlaget for gebyrene. Det er tross alt en monopoltjeneste, kommenterer Huseiernes Landsforbund.

Hva synes du om de kommunale gebyrene der du bor? Skriv dine kommentarer i debattforumet nedenfor, og stem i avstemmingsobjektet til venstre.