Kjempespringfrø er en svært dekorativ art som egentlig kommer fra Himalaya. Flere steder er den svært invaderende og derfor en uønsket art i Norge. Kjempespringfrø har store, nektarrike blomster. Foto: Aka, Wikipdedia Commons.
Åtte hageplanter du bør styre unna
Noen av dem kan formere seg kun ved hjelp av biter små som fingernegler.
DinSide Flere fremmede arter foreslås av Direktoratet for naturforvaltning å forbys i nye forskrifter. Forskriftene forventes å tre i kraft fra 1.1.2011, og vil inneholde en negativliste, basert på planter som er vurdert som høyrisikoplanter på den norske svartelista over uønskede arter.
– Direktoratet for naturforvaltning ønsker å forby utplanting av disse artene i hageanlegg. Forutseende hageeiere fjerner slike planter fra hagen sin før de sprer seg til omgivelsene, sier seksjonssjef Gunn Paulsen ved Direktoratet for Naturforvaltning.
Direktoratet refererer spesielt til en liste på åtte hageplanter som ikke hører hjemme i norsk natur, og som har lett for å spre seg ut fra hageanlegg:
Kjempespringfrø
Platanlønn
Hagelupin
Parkslirekne
Kjempeslirekne
Hydridslirekne
Skogskjegg
Rynkerose
Mens vi venter på forskriften som forbyr disse, finnes planter fra negativlisten for eksempel til salgs hos Plantasjen, og i plantekatalogen fra Oasen Hageland. Rynkeroser anbefales for eksempel som hekkplante hos Oasen Hageland.
Disse plantene er ikke bare enkle å fjerne, så det smarteste er nok å unngå å plante disse artene helt og holdent. Er det først til stede i hagen eller omgivelsene sprer de seg veldig lett. Flytting av jordmasser, hageavfall og veikantslått er trolig de viktigste årsakene til spredning av problemarten parkslirekne i Norge, anslår Direktoratet.
– For å hindre at disse plantene sprer frøene sine til nye områder, er det lurt å unngå flytting av jord fra plasser hvor de har vokst, forteller Paulsen.
Frø fra lupin kan for eksempel ligge i jorda i 50 år, og fortsatt være spiredyktige. Enkelte arter kan også spre seg via rotbiter og plantedeler. Slirekne-artene er eksempler på dette. Biter av jordtstengler på størrelse med en fingernegl er tilstrekkelig til at nye planter kan danne seg. og jordstengler kan finnes helt ned til tre meters dyp og opptil sju meter fra morplanten.
– Husk også at jord som har ligget i deponi i en anleggsperiode kan ha blitt infisert med uønskede plantearter. Ved bestilling av jord fra anlegg; still krav om at massene ikke innholder rester som gjør at arter fra svartelista kan formere seg, sier Paulsen.