DinSide Alfa Romeo MiTo er en bil i småbilklassens premiumsegment som inntil nylig har vært dominert av Mini. I det siste har også Audi A1 kommet til og en ikke-premium produsent som Citroën utfordrer de nevnte bilene med DS3.

MiTo har med andre ord sterke konkurrenter. Men førsteinntrykket er godt. Alfa Romeo har et særegent formspråk og MiTo er forholdsvis oppsiktsvekkende, spesielt i knall rød.

Interiør

Innvendig er det tydelig at man forsøker å gi et sportslig inntrykk. Spesielt påfallende er sportsstolene og materialet som er brukt i dashbord og dørpaneler med karbonlignende utseende. Det er greit med justeringsmuligheter og det burde gå fint for de fleste å finne en god kjørestilling her. Men kvalitetsfølelsen er litt svakere enn i de nevnte konkurrentene.

Test av Mini kabriolet.

Sprek

Vi fyrer opp motoren som i vårt testeksemplar er en 1,4-liters bensinturbo med 135 hestekrefter og 206 newtonmeter. 0-100 skal gå på 8,4 sekunder så vi forventer en forholdsvis sprek småbil. Litt gassing avslører fort at den er over gjennomsnittelig rask i alle fall.

DNA

Ganske fort oppdager man også en bryter som sitter ved siden av girspaken. Denne styrer DNA-systemet som Alfa kaller det. I praksis betyr det tre ulike kjøremodi som styrer gassrespons, styring, ESP-system og visningen i instrumentpanelet. De tre innstillingene er sport, normal og allvær. De to sistnevnte er det ikke så lett å kjenne forskjell på, men med sportsinnstillingen aktivert, blir MiTo vesentlig mer temperamentsfull.

Hissig

Først og fremst merkes det at responsen fra gasspedalen blir mye mer direkte. Hvis du med pedalen inne skifter til sportsmodus, begynner bilen å akselerere av seg selv og du må lette på høyrefoten. Ved litt aktiv kjøring betyr det i praksis at motoren svarer mye kjappere på innputt fra føreren og bilen virker rett og slett hissigere og sprekere enn med den litt seige følelsen i normalmodus.

I tillegg skjerpes styringen betydelig opp og blir mye tyngre og mer følsom i sportsmodus. Til sammen gjør dette at MiTo plutselig føles vesentlig sportsligere og mer aggressiv.

Villig motor

Turbomotoren fryder seg når du gir skikkelig med gass og selv om maksimalt dreiemoment skal være tilstede allerede ved 1.750 omdreininger, virker det som om den trives enda bedre på høyere turtall. Like plettfri og effektiv som Volkswagens turbomotorer fremstår den kanskje ikke, men på den andre siden virker det som den har litt mer karakter og personlighet. Dette er ingen kjedelig motor og ytelsene er faktisk ganske imponerende.

Kreftene passer egentlig ganske perfekt for norske fartsgrenser. Man kan more seg ganske mye i de tre nederste girene uten å havne på kant med loven, samtidig som draget i femtegir på lavere turtall er godt nok til at du ikke trenger å gire ned så ofte under mer normal kjøring.

Grei komfort

Fjæringsoppsettet er ganske stramt i MiTo, men komforten er ikke håpløs likevel. Men her finnes det ikke uventet bedre biler i klassen. Støynivået også er helt akseptabelt, men MiTo gir mer et sportslig og ungdommelig inntrykk enn et luksuriøst og behagelig sådant.

Gode kjøreegenskaper

Balansen i bilen er god. Litt understyring er det, men slettes ikke mye og bakhjulene blir gjerne med på leken i harde svinger. En elektronisk differensialbrems bidrar til at grepet ut av svingene blir godt. I det hele tatt skal det mye til for å vippe denne bilen av pinnen.

Den manuelle femtrinnskassen imponerer ikke veldig og er litt for lang i slagene for biltypen. Et sjette gir hadde også vært en fordel.

129 gram CO2

Forbruket er i grunn ganske imponerende. 0,56 liter og 129 gram CO2 er bra med tanke på ytelsene. Start-stopp-teknikk er på plass og bidrar til tallene.

Plass

Plassmessig er dette naturligvis ikke noe kupp, men baksetene er faktisk forholdsvis greie når du først kommer deg på plass. Takhøyden er vel så bra som i de fleste mer ordinære småbiler og personer på opptil 180 centimeter burde kunne sitte OK bak hverandre.

Den testede utgaven med 135 hestekrefter koster fra 280.000 kroner. Det høres kanskje noe drøyt ut, men utstyrsnivået er til gjengjeld høyt. Sportsinteriør, 17-tommers aluminiumsfelger, parkeringssensor bak og tosoners automatisk klimaanlegg er eksempelvis standard.

Innstegsprisen på 250.000 kroner for en 95-hesters dieselmotor er imidlertid en god del høyere enn konkurrentene ligger på. Denne bensinutgaven kommer slik sett gunstigere ut.

Konkurrentene

Sett mot konkurrentene er MiTo nok ikke noe opplagt valg. Audi A1 er som en ganske typisk Audi med høy kvalitetsfølelse, gode motorer og kjøreegenskaper hakket mer komplett. Mini på sin side er fortsatt den morsomste bilen med et lite overtak på MiTo hva gjelder kjøreopplevelse og kvalitetsinntrykk. Citroën DS3 er også er attraktiv bil med gode kjøreegenskaper, fin komfort og kvalitetsfølelse og en klart gunstigere innstegspris enn MiTo.

Test av Citroën DS3.

Men MiTo gjør seg heller ikke bort. Spesielt med denne motoren tilbyr den morsomme kjøreegenskaper, fine ytelser, mye utstyr og en særegen italiensk stil til en forholdsvis grei pris.

Derfor klarer MiTo akkurat en svak 5'er hos oss.