Navnet skjemmer vel egentlig ingen

DinSide Det er først inntil nylig at de to begrepene elektrisk og sexy har kunnet uttales i samme setning om et kjøretøy uten at forståsegpåerne knakk sammen i krampelatter. Så stor har nemlig avstanden mellom dem vært, helt til sportsbilen Tesla ble satt i vanlig produksjon i 2008.

Den elektriske designvinneren motbeviste alle påstander om at miljøvennlig var synonymt med kjedelig, og, ikke minst, at det var det samme som treghet.

Null utslipp

Motorsykkelen på bildet over befinner seg litt i samme kategori som Tesla, med unntak av at navnet først virker umulig å uttale. MotoCzysz skal angivelig uttales motosizz, etter oppfinner og bakmann Michael Czysz, og er en elektrisk konstruksjon som angivelig overgår alle tidligere elektriske MC-konstruksjoner.

Sykkelen heter E1PC, og ble først og fremst laget for å delta på skryteløpet TT Zero 2010, der kun tohjulsmotorsykler som drives uten bruk av fossilt brensel og uten utslipp av giftige stoffer får lov å delta.

Første offisielle løpet ble avviklet på en bane på Isle of Man, og med en gulerot på snaue 100.000 kroner for de som klarer holde en gjennomsnittsfart på 161 km/t (100 miles per time) over hele strekningen bør det ikke ha vært så vanskelig å motivere seg.

E1PC vant like godt løpet, men med en snitthastighet på "bare" 155.8 km/t (96.820 miles per time) glapp den største pengepremien med relativt små marginer.

Det du egentlig vil vite

Sykkelen er det derimot ingenting å si på. Den har et monster av et egenprodusert litium-polymer-batteri på 12.5 kWh, som dessuten kan byttes ut i løpet av få sekunder. Den oljekjølte motoren har en kontinuerlig effekt på 100 hestekrefter, og et dreiemoment på 339 newtonmeter.

(Artikkelen fortsetter under bildespesialen!)


Topphastigheten ble målt til 225 km/t i løpet av testkjøringen i forkant av TT Zero (rundt 60 km/t mer enn nærmeste elektriske konkurrent), og ifølge Popular Mechanics er batterikapastiteten ti ganger så kraftig som på en Toyota Prius, mens dreiemomentet er 2.5 ganger hva du finner på en Ducati 1198.

NASA-batteri

De ti battericellene veier nesten ni kilo hver, og med en totalvekt på nærmere 90 kilo er de E1PCs desidert tyngste komponent. Selskapet som utviklet batteripakken gjør vanligvis tilsvarende oppdrag for den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA, så jobben bør ha vært i trygge hender.

Motoren er kraftig nok til å tømme det store batteriet på rundt 6.5 mil, i det minste under løpskjøring.

Det er ingen grunn til å tro at E1PC kommer i vanlig salg med det første, men Michael Czysz har uansett gjort et lite stykke nybrottsarbeid under byggeprosessen.