Derfor klarer du ikke kutte ned på saltet

DinSide Ola Nordmann er svært glad i salt. I gjennomsnitt spiser vi cirka ti gram per dag, mens myndighetens anbefaling er halvparten av dette. Barn anbefales å spise enda mindre.

Visste du at bare en teskje salt gir deg syv gram med salt? Les mer fakta om salt lengre ned på siden.

Vi oppfordres stadig til å kutte ned på saltinntaket, og får ofte tips til hvordan vi kan gjøre dette, men den aller største utfordringen ligger kanskje blant bedrifter i norske matbransje? For over halvparten av saltet nordmenn spiser kommer fra matvarer som industrien har bearbeidet.

Salt brukes ikke bare til å få maten til å smake bedre, men den har også en funksjon når det gjelder holdbarhet, vannbindingsevne og tekstur, i tillegg til mattrygghet, melder Forskning.no. Salt forhindrer for eksempel at farlige bakterier blusser opp.

Og da er det ikke så enkelt å bare kutte ned på saltinnholdet..

Mineralvann inneholder også salt. Her er verstingen!

Opplever stadig press

Det finnes ulike tiltak for kompensasjon av rent salt. Her vil imidlertid metodene variere fra produkt til produkt. Noen produkter tørrsaltes, mens andre såkalt sprøytesaltes eller laksesaltes.

Likevel opplever næringsmiddelindustrien stadig press fra både myndigheter og forbrukere om å redusere saltinnholdet i matvarer og øke tilbudet av matvarer med mindre salt.

- Vi tester ut flere alternativer basert på ulike problemstillinger. Toma Mat har testet ut en kyllingpølse med rapsolje og redusert saltinnhold. De har brukt salterstattere, og redusert mengden tilsatt natrium, sier rådgiver Ida Synnøve Grini ved forskningskonsernet Nofirma Mat.

Les også: Nå kutter Kellogg’s saltet. Frokostblandingen blir sunnere

Ifølge henne kjører også Mills et pilotforsøk der de tester ut ulike salterstattere. Målet er å redusere natriuminnholdet i lettmargarin.

Les også: Vil du spise mindre salt? Så mye sunnere er Nøkkelhullet

Har liten kunnskap

– Det viktigste for bedriftene er at maten smaker godt for forbrukerne. Utfordringene ligger i å beholde den sensoriske kvaliteten på produktene, som for eksempel tekstur. Flere bedrifter går inn for en gradvis reduksjon av salt, sier Grini til Forskning.no.

– De vil også være sikre på at de kjenner til hva reduksjonen gjør med for eksempel holdbarheten på produktet. Dessuten vil de gjerne ha mer kunnskap om de ulike salterstattere som finnes på markedet, sier Grini.

Men en utfordring er at myndighetene har for liten kunnskap om salterstattere, ifølge Grini. Hun mener de bør komme mer på banen og vurdere salterstattere ut fra et helseperspektiv. Kan dette for eksempel være skadelige for kroppen?

– Vi ser den samme problemstillingen som for kunstig søtningsstoff, og vi må regne med at det vil bli diskusjoner rundt bruken av salterstattere også. Myndighetene har nå en gylden mulighet til å ligge i forkant av utviklingen.

Slik styrer du unna saltbombene

Grini leder nå et nettverk som skal utvikle produkter med mindre salt hos seks norske bedrifter.