- Fyllebilder kan være krenkende

DinSide - Fyllebilder, nakenbilder og bilder eller tekst som eksponerer samlivsbrudd eller utroskap, er eksempler på ytringer som kan krenke privatlivets fred, forklarer Gisle Hannemyr, forsker og lektor ved Universitetet i Oslo.

Han har tidligere fortalt at Facebook-bilder kan havne i gråsonen for hva som er tillatt når det kommer til publisering av bilder på nettet.

Noen blir dømt

Selv om vi stadig uttrykker oss mer privat på nettet, er det foreløpig relativt få uenigheter som havner i retten. Derfor finnes det heller ikke mye rettspraksis for lovbrudd begått på Internett, men tjenesten Slettmeg.no har samlet noen av de mest relevante dommene og nemndsavgjørelsene.

Dommene kan være til hjelp om du selv har blitt utsatt for ubehagelige ting på nettet, eller om du rett og slett lurer på hvor grensen går for hva du kan tillate deg.

Fikk ikke slettet debattinnlegg

Blant dommene som Slettmeg.no har samlet, finner vi et eksempel fra 2006 der Personvernnemnda avslo et krav om å slette et debattinnlegg. Det var en privatperson som ønsket å slette et leserinnlegg han selv hadde skrevet på et nettbasert debattforum tilhørende en regionavis.

Nemnda anså debattforumet som en virksomhet med opinionsdannende formål og avslo derfor kravet.

Les mer (ekstern lenke)

Du finner alle de relevante dommene samlet på Slettmeg.no

Se også: Ta kontroll over Facebook!

Skrev hatmeldinger og ble dømt

Hamar tingrett dømte i 2004 en jente for å ha krenket en annens fred gjennom hensynsløs oppførsel på Internett. Bakgrunnen var at den nå dømte jenta hadde skrevet nedsettende meldinger om en annen ungdom på nettstedet hamarungdom.no. Blant annet skrev hun at hun hatet den fornærmede og hennes søster og mor.

Les mer (ekstern lenke)

Dømt for å utlevere kolleger

En svensk kvinne jobbet med forberedelse av konfirmanter i et kirkesogn i Sverige og opprettet i den forbindelse en hjemmeside på Internett som blant annet inneholdt opplysninger om henne selv og flere av hennes kolleger i sognet. Navn, arbeidsoppgaver, fritidsinteresser og et sykdomsforhold var noe av det som ble publisert på siden.

Noen av de ansatte reagerte da ingen av dem hadde gitt sitt samtykke til at siden skulle opprettes, og grunnleggeren av siden anmeldte seg selv til politiet for å få en gjennomgang av saken. I EU-domstolen ble kvinnen dømt for brudd på den svenske personopplysningsloven.

Les mer (ekstern lenke)

To lover som gjelder

I Norge må du forholde deg spesielt til to lover vedrørende publisering av tekst og bilder på Internett: straffeloven og personopplysningsloven.

Straffelovens paragraf 30 verner mot ytringer som krenker privatlivets fred, enten dette skjer i form av bilde, tekst eller andre uttrykk. Den gjør det straffbart å distribuere eller offentliggjøre bilder og annen informasjon som kan være avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes.

Mens straffeloven retter seg mot krenkende ytringer, dreier personopplysningsloven seg om digital lagring og behandling av personopplysninger.

Ifølge Datatil­synet er et bilde av en identifiserbar person en personopplysning, og publisering på Internett går ut over det private området. Derfor, sier Datatil­synet, må «enhver som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet […] forholde seg til personopplysningsloven.»