Er du uenig i kravet og sier fra per brev, gjør du det klart at kravet er omstridt. Det er brudd på Inkassolovens bestemmelser om god inkassoskikk hvis noen forsøker å drive inn et omstridt krav. (Foto: Colourbox.com)
Har de lov til å kreve?
Du skal ha mottatt purring før noe kan gå til inkasso.
DinSide Du trenger ikke å være kandidat til TV3-programmet Luksusfellen selv om det havner en purring i postkassen din. Spesielt ubehagelig kan det være dersom brevet kommer fra Lindorff eller andre inkassobyråer. Pass likevel på at de har loven på sin side før du betaler noe som helst.
Det er nemlig slik at både kreditoren du skylder penger og inkassobyrået de samarbeider med, må forholde seg til Inkassoloven. Er du flink til å holde orden på posten din, bør ikke et inkassokrav komme overraskende på. Før det skal du nemlig ha mottatt flere varsler.
Ikke mer enn 60 kroner
Du skal selvsagt i utgangspunktet betale regningene dine innen forfallsdato dersom det ikke er noe galt med varen eller tjenesten du har kjøpt eller bestilt. Det kan imidlertid være greit å være klar over hvilke rettigheter du har om noen prøver seg.
Har du unnlatt å betale en regning innen forfallsdatoen, skal det først komme en skriftlig purring, eller et inkassovarsel, fra firmaet du skylder penger.
Det er lov å ta et purregebyr, men det kan ikke være på mer enn 60 kroner, og firmaet kan ikke ilegge deg et purregebyr før det har gått 14 dager etter opprinnelig forfall, som normalt er det tidspunktet firmaet vil sende første purring.
Ifølge Inkassoloven kan purregebyret være på maksimalt en tiendedel av inkassosatsen, som fastsettes hvert år i Forskrift til Inkassoloven. Maksimal sats for gebyr på purrenota er per 1. januar 2010 60 kroner. Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift på gebyr som gjelder purring.
Videre kan ingen ilegges purregebyr før det har gått 14 dager siden betalingsfristen. Noen instanser, som Lånekassen, har lov til å ta et høyere purregebyr, men dette må vedtas av Stortinget.
Så altså, før et inkassobyrå kan sette i verk inkassotiltak, skal firmaet du skylder penger (fordringshaveren), eller inkassobyrået sende skriftlig varsel på papir om at inkasso blir satt i verk, og du skal ha fått en betalingsfrist på minst 14 dager regnet fra det tidspunkt varselet ble sendt. Du har da mottatt et såkalt inkassovarsel, men mange firmaer vil sende deg en purring før du får et inkassovarsel.
Først når den siste betalingsfristen ikke overholdes, vil kravet gå videre til inkasso. Da skal inkassatoren sende deg en skriftlig oppfordring på papir, kalt betalingsoppfordring, om enten å betale eller å komme med innsigelser mot kravet innen en frist på minst 14 dager. Først når denne fristen ikke overholdes, kan det bli satt i verk rettslig inndriving.
Når firmaet du skylder penger, benytter seg av et inkassobyrå (eller en advokat) for å kreve inn beløpet, blir erstatningsutregningen annerledes. Da er det ikke lenger en tiendedel av inkassosatsen som gjelder, men egne maksimalsatser. Det er størrelsen på kravet som i stor grad avgjør hvor stort beløp du kan kreves for.
Beregning av inkassokrav
Kreditor kan som hovedregel ikke kreve at du skal dekke utgifter til inkassobyrå/advokat som overstiger maksimalsatsene i tabellen.
For krav til og med kr:
Enkle saker:
Tyngre saker:
2 500
300 kr
600 kr
10 000
600 kr
1 200 kr
50 000
1 200 kr
2 400 kr
250 000
2 400 kr
4 800 kr
Over 250 000
4 800 kr
9 600 kr
Prisene gjelder mot forbruker (oppdragsgiver med fradragsrett for mva.). Kilde: Inkasso.no