Fredag smeller det på Østlandet

DinSide Fredag kommer første kraftige spredning av bjørkepollen i Oslo og på Østlandet. Dette melder Norges Astma- og Allergiforbund i samarbeid med Helsedirektoratet. For pollenvarsling for resten av landet, sjekk Pollenvarsling.no.

Høysnue, eller pollenallergi, er den vanligste formen for allergi. Symptomene skyldes en allergisk betennelse i nesen og øynene.

Medisinsk betegnelse på lidelsen er allergisk rhinokonjunktivitt, ifølge legene på Lommelegen.no. Nettstedet er i likhet med DinSide eid av Aller Internett.

Her redegjør legene for hvordan du kan bli kvitt pollenplagene.

Derfor får du høysnue

Ved 15-årsalderen har omtrent 40 prosent av befolkningen hatt eller har en form for allergi. Allergisymptomene skyldes virkningen av et stoff som heter histamin. Dette stoffet frisettes fra en spesiell type celler (mastceller) når du kommer i kontakt med noe du er allergisk mot (et allergen).

Les også: Pollenallergikere kan spare tusenlapper

De fleste med allergi i øynene og nesen reagerer på ett eller flere av disse stoffene:

Trepollen

Pollensesong for or og hassel: slutten av mars, april
Pollensesong for bjørk: mai, begynnelsen av juni

Gresspollen

Pollensesong: juni og juli

Burot

Slutten av juli, august

Husdyr

Husstøvmidd

Kan reagere på flere ting

Noen allergikere har kryssallergi. Det vil si at de får allergisymptomer hvis de kommer i kontakt med et allergen som likner på det stoffet de er allergisk mot. Mange bjørkeallergikere reagerer for eksempel på pollen fra hassel og or, og noen pollenallergikere begynner å klø i munnen av å spise visse typer frukt, grønnsaker eller nøtter.

Les også: Pollen kan gi matallergi

Sykdomstegn
Symptomer fra nesen

Kløe i nesen (og noen ganger nedover i svelget og halsen, eller ut i ørene)

Nysing

Rennende nese (klart, tyntflytende snørr, nesten som vann)

Tett nese

Symptomer fra øynene

Kløende, røde øyne

Rennende øyne

Det kan også være hevelse i og rundt øynene

Slik går du fram for å bli kvitt pollenplagene:

1. Finn ut hva du er allergisk mot

Hvis du har symptomer på øye- og neseallergi bør du og legen din i samarbeid forsøke å finne ut hva du reagerer på.

Viktige opplysninger
Før du går til legen, er det lurt å tenke gjennom noen spørsmål:

Hva slags plager er det du merker?

Når på året merker du plagene?

Hvor lenge har du hatt plagene?

Er plagene verst utendørs, hjemme, på arbeidsstedet eller et annet sted?

Har noen i familien din allergi?

Har du husdyr?

Allergiprøver
Noen ganger kan svarene på slike spørsmål være nok til å gi legen en god pekepinn om årsaken til allergien. I slike tilfeller er det kanskje ikke nødvendig med videre undersøkelser. I motsatt fall kan legen finne ut hva du er allergisk mot ved å ta en allergiprøve.

Blodprøve
En enkel blodprøve er testen som brukes mest. Én prøve er nok til å undersøke for allergi mot flere stoffer. Allergitest mot pollen gir sikrest resultat om høsten. Du bør ikke bruke allergimedisiner noen dager før blodprøven tas. Hvis blodprøven er negativ, er det lite sannsynlig at du har allergi.

Prikktest
Noen ganger kan det være aktuelt å bruke en "prikktest" (hudtest) for å finne ut hva du reagerer på. Da ripes små dråper av allergenekstrakter inn i huden din. Hvis du er allergisk mot ett av ekstraktene kommer det en vable i huden rundt stedet det ble ripet inn.

Du bør slutte å ta allergimedisiner fem dager før en eventuell prikktest. Testen utføres av leger som arbeider spesielt med allergidiagnostikk.

2. Forebygg allergisymptomene

Unngå kontakt med det som utløser allergien - hvis det er mulig. Slik gjør du det:

Pollenallergi

Følg med på pollenvarslene hvis du har pollenallergi. Da kan du planlegge slik at du unngår områder med store mengder pollen - og kan ta forholdsregler på de mest pollenrike dagene.

Sjekk pollenvarselet hos Norges Astma- og Allergiforbund!

Sørg for at du får minst mulig pollen inn i huset. Hold vinduene lukket på pollenrike dager.

Unngå å henge vasken til tørk utendørs.

Bruk solbriller for å unngå at du får pollen i øynene.

Unngå å klippe plenen hvis du reagerer på gresspollen.

Ta allergien med i vurderingen når du skal planlegge ferien. Du utsetter deg for minst pollen hvis du er ved sjøen eller på høyfjellet.

Ta en dusj og vask håret før du legger deg om kvelden. Da vasker du bort pollen.

Hold bilvinduet lukket når du kjører bil.

Dyreallergi

Unngå kontakt med den typen dyr du reagerer på.

Unngå å skaffe deg kjæledyr som du kan komme til å utvikle allergi mot.

Allergi mot husstøvmidd

Unngå gulvtepper i huset dersom du har allergi mot husstøvmidd.

Gjør nøye rent med vasking og støvsuging minst én gang i uken. Det lønner seg å også støvsuge seng og sengetøy.

Dette kan du gjøre for å hindre eller utsette at barnet ditt utvikler allergi

Unngå å røyke i svangerskapet

Skjerm barnet for passiv røyking

Gi brystmelk lenge

Unngå at barnet utsettes for allergener det første leveåret

3. Behandling med medisiner

Det finnes mange ulike allergimedisiner, og det er ikke alltid så lett å finne ut på egen hånd hva slags behandling som er å foretrekke. Ofte er det nyttig å gå til lege når du skal velge behandling.

Ved sikker allergi og behov for langvarig behandling kan legen dessuten forskrive allergimedisinene på blå resept. Trygden dekker da en del av utgiftene, slik at medisinene blir billigere for deg.

Men du trenger ikke å gå til legen for å få allergimedisiner. Minstepakninger av øyedråper, nesespray og tabletter (se under) kan kjøpes på apoteket uten resept.

Her er en oversikt over allergimedisinene som er mest aktuelle ved allergiplager fra nesen og/eller øynene:

Nesespray

Antihisyamin-nesespray kan være tilstrekkelig som eneste behandling hvis du bare har lette allergisymptomer fra nesen og ikke plages med tett nese. Medisinen hjelper mot kløe, nysing og rennende nese, men ikke mot nesetetthet. Finnes som Lastin og Livostin nesespray.

Glukokortikoid-nesespray eller -nesepulver

Dette er sannsynligvis den beste behandlingen hvis du har kraftige eller langvarige allergiplager fra nesen - og er over 6 år. I motsetning til antihistaminer har denne behandlingen god virkning også mot tett nese. Behandlingen kan imidlertid føre til såre neseslimhinner etter en stund.

Som nesespray finnes Becotide Nasal nesespray, Flutide Nasal nesespray, Lokilan nesespray, Nasacort nesespray, Nasonex nesesparay og Rhinocort nesespray og nesepulver. Midlene fås bare på resept. Det går noen dager før behandlingen gir full effekt.

Kromoglikat-nesespray

Barn med allergi har i noen tilfeller nytte av forebyggende behandling med kromoglikat nesespray. Fordi effekten av denne typen medisin er forskjellig fra person til person bør resultatet vurderes i løpet av en prøveperiode på omtrent to uker. Dersom behandlingen virker godt bør den brukes gjennom hele pollensesongen. Hvis behandlingen har liten effekt bør den avsluttes etter prøveperioden. I Norge finnes følgende preparat: Lomudal Nasal. Preparatet kan fås uten resept.

Øyedråper

Øyedråper kan brukes både forebyggende og til behandling av øyeplager som allerede har oppstått. Hvis du bruker kontaktlinser må du bruke øyedråper uten konserveringsmiddel.

Tilgjengelige øyedråper mot allergi er: Lecrolyn, Lomudal, Livostin, Tilavist, Alomide, Emadine, Lastin, Zaditen, Opatanol.

I tillegg finnes et preparat som heter Spersallerg. Dette inneholder antihistamin, men også et stoff som får blodårene i øyet til å trekke seg sammen. Det betyr at det tar bort det røde i øynene dine. Det kan brukes ved kraftige allergiske reaksjoner i øyet, men bør ikke brukes over lengre tidsrom.

Det er store prisforskjeller. Forpakning i engangspipetter er fordyrende.

Preparatene kan fås uten resept.

Allergitabletter
Allergisymptomene skyldes stoffet histamin, og en viktig gruppe allergimedisner virker ved å blokkere dette stoffet. Derfor kalles de antihistaminer. Antihistaminer finnes både som nesespray, øyedråper og tabletter. Dersom du får god effekt av lokalbehandling med øyedråper eller nesespray trenger du ikke tabletter. I motsatt fall kan antihistamintabletter være et godt alternativ.

Moderne antihistamin-tabletter som er tilgjengelige i Norge er Cetirizin, Zyrtec, Xyzal, Clarityn, Loratadin, Kestine, Telfast og Aerius. Noen av disse kan fås på blå resept (Cetirizin, Loratadin, Telfast). Minste pakning tabletter kan kjøpes uten resept. Tablettene skal ikke tas av gravide.

Glukokortikoid tabletter eller sprøyte
Dette er kortisonliknende medisiner som normalt ikke anbefales ved høysnue. Kortvarig behandling kan likevel være aktuelt forut for spesielle situasjoner (for eksempel eksamen i pollensesongen). Kan gis som tabletter (for eksempel Prednisolon tabletter én gang daglig i en uke) eller som sprøyte (for eksempel Kenacort-T; én dose gir effekt i to til fire uker).