DinSide Salget av private barne- og helseforsikringer er økende, og stadig flere forsikringsselskaper tilbyr denne typen forsikringer til privatpersoner. Men trenger vi disse forsikringene? Nå stiller Forbrukerombudet nye krav til markedsføringen av slike forsikringer.
Kompliserte produkter
For forbrukerne kan forsikringsprodukter være kompliserte å sette seg inn i og forstå, og det er derfor ekstra viktig at markedsføringen fremstår som klar og tydelig, skriver Forbrukerombudet i en pressemelding.
I sitt brev til bransjen stiller Forbrukerombudet blant annet følgende krav til opplysningene som gis i markedsføringen:
Forbrukerne skal få klar og tydelig informasjon om pris og vilkår
Det skal ikke benyttes villedende sammenlikninger eller påstander om å være "best", eller gis uriktig informasjon om dekningsgrad, hurtig skadeoppgjør eller lignende
Eventuelle henvisninger til det offentlige helsetilbud skal bygge på korrekte og dokumenterbare fakta
Forbrukerombudet oppfordrer også forsikringsbransjen til å være varsom og ikke spille på overdreven frykt for farer, ulykker og sykdom.
- Forbrukerne skal kunne gjøre informerte valg av forsikringer, begrunnet i reelle behov - ikke unødvendig frykt for alle hverdagens små og store farer, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon.
Dette dekker staten
Offentlige ytelserer ment å dekke særskilte utgifter og tapt arbeidsinntekt som følge av barns sykdom, skader, ulykker eller funksjonshemning. Ytelsene dekker blant annet:
Utvidet rett til omsorgspenger når barnet er kronsik sykt.
Pleiepenger når barnet har livstruende sykdom eller psykisk utviklingshemning.
Ekstrautgifter når barnet har varig sykdom eller funksjonshemning.
Tilpasning av bolig når barnet har nedsatt funksjonsevne.
Tilleggspensjon når barnet er født ufør, eller blir minst 50 prosent arbeidsufør innen man fyller 26 år. Nå er pensjonen for unge uføre 173.532 kroner per år. Det forutsettes alvorlig og klart dokumentert sykdom. (Kilde: Aftenposten)
Bør sikres av det offentlige
Barneombud Reidar Hjermann har uttalt at det er samfunnets ansvar å gi barn et verdig liv etter ulykker, og synes det er uverdig at ett av fire norske barn har egen forsikring.
Anniken Huitfeldt uttalte i kraft av sin tidligere stilling som Barne- og likestillingsminister at forsikringsbransjen feilinformerer kundene når de ikke opplyser om at Overformynderiet i stor grad bestemmer over pengene som blir utbetalt på private barneforsikringer.
DinSide har tidligere rettet et kritisk blikk mot denne typen forsikringer, for i stedet for å krangle med forsikringsselskapet og Overformynderiet hvis ulykken skulle være ute, har du tenkt på at du kan spare selv og sikre barna dine på denne måten?
Et annet viktig poeng er at vilkårene varierer, og at det kan være vanskelig å få utbetalt pengene.
I 2004 gjorde DinSide en undersøkelse som viste at fire av seks forsikringsselskaper utbetaler hovedsummen bare hvis barnet blir erklært medisinsk invalid. Leder for barnelegeforeningen, Jørgen Hurum, sa den gang følgende:
- Å erklære et barn medisinsk invalid er en både alvorlig og vanskelig sak. En erklæring om varig medisinsk invaliditet forutsetter at legen ser intet utviklingspotensiale, og en slik konklusjon vil en lege ytterst sjelden kunne trekke for et barn.
Norsk Barnelegeforening bekrefter at omtrent det samme vil gjelde i dag.