Hvor frekk skal du være?

DinSide Skattebetalerforeningen anbefaler deg å være litt frekk når du fyller ut selvangivelsen. Det liker ikke Skattedirektoratet.

Hvis det er feil i selvangivelsen din er det du som har ansvaret for å rette den opp - selv om det er andre som har gjort feilen. Samtidig har du alt å tjene på å være litt "frekk" - altså føre opp fradrag du er usikker på, skriver Skattebetaleren.

KALKULATOR: Din skatt i 2010

- La Skatteetaten bestemme

Hvis du ikke er sikker på om du faktisk må skatte av beløpet du vurderer å føre opp, bør du la være å føre det opp, mener Skattebetaleren.

De skriver videre at det du derimot bør gjøre er å skrive om beløpet i kolonnen om tilleggsopplysninger, for da kan Skatteetaten selv ta stilling til om beløpet skal skattes av eller ikke, og du har ikke gjort noe feil.

På samme måte kan du, hvis du er i tvil om et fradrag, føre det opp. Bruk kolonnen om tilleggsopplysninger for å skrive om fradraget, eller legg ved et vedlegg som forklarer hvorfor du vil ha fradraget, råder Skattebetaleren.

Hvis du gir fullstendige opplysninger skal du ha ditt på det tørre, og det er opp til skattemyndighetene å godkjenne eller ikke godkjenne det du skriver.

Tvilsomme krav

Men Lise Halvorsen, informasjonssjef i Skatteetaten, reagerer på Skattebetalerens råd.

- Skattebetaleren oppfordrer skattyterne til å prøve seg med tvilsomme krav om fradrag og unndragelse av inntekter. "Lønner seg å være frekk", lyder tittelen på artikkelen i Skattebetaleren. Et oppsiktsvekkende budskap fra en organisasjon som ønsker å fremstå som en seriøs aktør som vil bli tatt på alvor i viktige saker, skriver Halvorsen i et innlegg hos Skattebetaleren.

Halvorsen skriver videre at skattebetalerne har så god tilgang på informasjon om utfylling av selvangivelsen at det ikke er noen grunn til å føre opp fradrag eller å unnlate å føre opp beløp for formue og inntekt fordi du ikke helt vet hvilke regler som gjelder.

Derfor lønner det seg å være frekk

Men Skattebetaleren har tatt til motmæle i et nytt innlegg og håper at Halvorsen snakker mot bedre vitende. De presiserer riktignok at de ikke anbefaler å unndra inntekter eller jukse med selvangivelsen.

- Vi har derimot oppfordret til å føre opp fradrag dersom du er usikker på om det skal være med. En dansk undersøkelse viser at mange går glipp av store fradrag fordi de ikke fører dem opp, skriver Skattebetaleren.

De tror det samme er tilfellet i Norge. I tillegg peker Skattebetaleren på det faktum at det i mange tilfeller ikke er krystallklart om et fradrag skal godkjennes eller ikke.

- Noen ganger tar Skattedirektoratet regelrett feil, og andre ganger er praksisen ulik forskjellige steder i landet, skriver Skattebetaleren.

De avslutter med at de mener det nesten er frekt av Skattedirektoratet å prøve å skremme folk bort fra å føre opp fradrag de er usikre på.

Kjente tvilstilfeller

DinSide erfarer at mange lesere har spørsmål knyttet til selvangivelsen, og temaene og problemstillingene er mange og høyst ulike.

Et eksempel er fradrag for studiereiser:
Du får fradrag dersom studiereisen har et faglig innhold som er relevant for din inntektsgivende aktivitet, men du skal ikke få fradrag dersom det faglige innholdet var av mer indirekte interesse for yrket ditt. Her blir skattekontorene nødt til å gjøre vurderinger etter skjønn, og du bør føre opp fradraget dersom du er i tvil.

Et annet eksempel er fradrag for utgifter knyttet til sykdom:
Har du merutgifter på over 9.810 kroner, kan dette føres som fradrag, men du kan ikke regne med å få fradrag for utgifter til alternativ behandling. Normalt gis det ikke fradrag for behandling som ligger utenfor norsk helsetjeneste, men her finnes det unntak for eksempel i tilfeller hvor det ikke finnes noe offentlig tilbud, og i slike tvilstilfeller er det fylkeslegen som avgjør. Du bør derfor føre opp fradraget hvis du er i tvil.

DinSide har kun gjengitt utdrag fra debatten mellom Skattebetalerforeningen og Skatteetaten. Innleggene i sin helhet kan du lese på Skattebetaleren.no.