Sparedusj: En magisk oppfinnelse?

DinSide Amerikanerne har mange gode ordtak, deriblant "There's no such thing as a free lunch". Sparedusjen har imidlertid i mange år av en rekke aktører blitt fremstilt som nettopp en "gratis lunch". - Installer sparedusj og du vil spare både penger og miljø, har vært gjennomgangsmelodien.

"Montering av sparedusj er et enøk-tiltak som har meget god lønnsomhet. Tommelfinger-regelen sier: Skifter du til sparedusj, halverer du dusj-kostnadene dine.", skriver Enøk-senteret.

"En sparedusj til en drøy hundrelapp kan bli den lureste investeringen din på aldri så lenge.", skriver Grønn hverdag.

- Skuffet

Men hvis sparedusjen er en så genial oppfinnelse, hvorfor har ikke da alle nordmenn - og alle andre verdensborgere for den saks skyld - installert sparedusjhoder for lenge siden?

Jo, sannsynligvis fordi også sparedusj-medaljen har en bakside.:

"Har akkurat kjøpt sparedusj, og er så skuffet! Bruker feks nå 4 ganger lenger tid på å vaske håret enn før, fordi det liksom ikke er nok vann til å få skylt", skriver "Alse" på gronnhverdag.no.

"Når jeg dusjer i sparedusj tar allting mye lengre tid - jeg står lenger i dusjen rett og slett. Det tar jo en halv evighet å skylle shampoen ut av håret i en sparedusj. Dessuten blir jeg veldig frysen, fordi det kommer så lite vann, noe som lett blir til at jeg skrur temperaturen opp.", skriver "Catwoman" på kvinneguiden.no.

Showerdrop: Spar strøm med ny dings i dusjen

Ubehagelig

"Når jeg har hatt sparedusj (og alt annet er likt), har jeg vært nødt til å stå i dusjen til vannet blir kaldt, for å prøve å få skylt håret. Mens uten sparedusj er håret skylt rent LENGE før vannet blir kaldt.", skriver "rabagast" på samme kvinneguide.

DinSide har funnet en rekke tilsvarende påstander i ulike diskusjonsfora og har i tillegg egne erfaringer med at enkelte sparedusjhoder produserer "stikkende" og ubehagelige stråler.

Hvilken sparedusj har du? Og hvor fornøyd er du med den? Diskuter lenger ned.

Mindre vann

Hva slags teknologi er det egentlig som ligger i sparedusjen, og som åpenbart produserer både positive og negative konsekvenser?

Jo, svaret er skuffende enkelt. Dysene i sparedusjhodet er rett og slett mye trangere enn ordinære dyser, noe som fører til at mindre vann klarer å trenge gjennom.

Dette er altså årsaken til at du ifølge en rekke aktører skal spare både penger og miljø: Mindre vannforbruk = mindre varmtvannsforbruk = lavere strømforbruk hos deg = lavere strømkostnader for deg = lavere energiforbruk for samfunnet = mindre behov for energiproduksjon = bedre miljø.

Halvvert varmtvannsforbruk

Statsforetaket Enova, som har som oppgave å energieffektivisere Norge, presenterer følgende regnestykke:

Vanlige dusjer slipper ut mellom 12 og 20 liter vann per minutt, mens en sparedusj bruker mellom 6 og 10 liter per minutt. I sitt regnestykke har Enova valgt 16 liter per minutt for en vanlig dusj og 8 liter for en sparedusj - altså nøyaktig halvparten. Hvis en person dusjer 10 minutter hver dag, vil vedkommende bruke 160 liter vann daglig med vanlig dusj, bare 80 liter med sparedusj. Hvis denne personen dusjer hver dag - altså 365 dager i året - vil vedkommende bruke drøye 58.000 liter vann årlig med vanlig dusj, og bare rundt 29.000 liter med sparedusj. Med en vanntemperatur på 38 grader, vil bruken av sparedusj ifølge Enova utgjøre en besparelse på 1.200 kilowatt-timer (kWh), noe som ved en strømpris (nettleie+strøm) på 90 øre per kWh vil utgjøre 1.080 kroner per år.

Det er også disse kriteriene som ligger til grunns for beregningene i vår varmtvannskalkulator.

Hva med virkeligheten?

Spørsmålet er imidlertid i hvor stor grad dette regnestykket holder mål ute i virkeligheten. DinSide har som nevnt kommet over en rekke påstander om at bruk av sparedusj ikke bare fører til redusert komfort, men også kan resultere i at sparedusjeren bruker mer tid - og høyere vanntemperatur. I slike tilfeller endres forutsetningene for regnestykket - og besparelsen bli lavere.

Glad i å dusje? Water Pebble hjelper deg å passe tiden

Alternative metoder

Sparedusjens misjon og funksjon er rett og slett at den reduserer forbruket av varmtvann. Og dermed vil også et annet opplagt spørsmål tvinge seg frem: Finnes det andre måter å redusere varmtvannsvannforbruket på?

Svaret på dette spørsmålet er ja. Det finnes nemlig minst tre muligheter for å oppnå samme mål med et ordinært dusjhode:

1. Du kan skru ned vannmengden
2. Du kan skru ned temperaturen
3. Du kan redusere tiden du bruker på å dusje

Alle disse alternativene vil føre til redusert forbruk av varmtvann. I tillegg finnes selvsagt et fjerde alternativ, nemlig å dusje sjeldnere. Dette alternativet kan imidlertid ha ulemper sett fra et hygienesynspunkt.

- Sparedusj enklest

- Ja, det overordnede målet er jo å redusere forbruket av varmtvann. Om du oppnår dette ved å bruke et sparedusjhode eller ved hjelp av andre metoder, er selvsagt underordnet, sier Stein Martin Kristoffersen, energirådgiver ved Enova.

- De alternative metodene krever imidlertid en høyere bevissthet omkring dusjingen. For de flestes vedkommende vil jeg nok derfor anta at den sikreste og enkleste metoden for å oppnå redusert forbruk av varmtvann, er å montere et sparedusjhode, sier Kristoffersen.

Hvilket forhold har du til sparedusjene? Si din mening i vår avstemning og i debatten under artikkelen.

Eksterne lenker:

Enova

Grønn hverdag

Enøk-senteret