Harddiskene nekter å dø

DinSide Harddisker har ikke fått særlig oppmerksomhet i det siste, det er SSD som har stått i fokus; både på grunn av sine superhastigheter og behov for spesialbehandling.

Men i mellomtiden har harddiskprodusentene holdt på med sitt og leverer nå disker som har imponerende ytelse på flere områder.

Det viktigste som har skjedd med harddiskene i det siste er at datatettheten har blitt langt høyere. Konsekvensen av dette er ikke bare at de får høyere kapasitet, men også at hastigheten blir tilsvarende høyere. Selv om hastigheten på platen i forhold til leshodet er den samme, så er det altså mer data som passerer.

Den nyeste generasjonen

I dag leverer alle produsentene 3,5-tommers disker med 500 GB kapasitet eller mer per plate. De roterer med 7200 omdreininger og kommer i størrelser på opptil 3 TB.

Høy datatetthet er gunstig uansett kapasitet. En 500 GB disk med en enkelt plate blir både billigere, mer stillegående og har lavere strømforbruk enn en disk med 2 plater.

Det samme gjelder for enheter med flere plater og høyere kapasitet, jo mindre masse som skal holdes i bevegelse jo mindre energi kreves.

Men også ytelsen er imponerende. De raskeste diskene leverer data med over 140 MByte/sekund. Det er mer enn tilstrekkelig til de fleste praktiske formål når vi snakker om kontinuerlig dataoverføring; enten det er å spille av flere HD-videoer samtidig eller spille av individuelle valg av ukomprimert musikk i høye samplerater til en hel forsamling.

Også skrivehastigheten er i samme liga, rundt 140 MByte/Sek. Det er ikke lenger den store forskjellen på ytelsen ved skriving og lesing som det var for noen år siden.

Hvordan gjør de det?

Med så høy datatetthet er det en fysisk utfordring å klare å skrive og lese data som farer forbi med en hastighet på rundt 120 km/t. Her er det snakk om nøyaktighet på nanometer-nivå og det er ikke lenger tilstrekkelig å bruke magnetisk styrt lesearm for å posisjonere det mikroskopiske lesehodet.

Western Digital har løst problemet ved å bruke en to-trinns lesemekanisme. Her kombineres en tradisjonell lesearm med en piezoelektrisk styrt arm i tuppen (et piezoelektrisk materiale bøyer seg når det utsettes for elektrisk spenning).



Denne armen jobber innenfor et 500 nm stort område hvor det befinner seg 5 spor med data. Når data skal leses innenfor dette området behøver ikke den store armen bevege seg i det hele tatt.

Men generelt sliter harddisker med aksesstiden, og den har ikke blitt bedre med økt tetthet. Vi er fremdeles oppe i mellom 11 og 14 millisekunders venting før lesehodet har kommet i riktig posisjon for vilkårlig lesing.

Det er på dette området SSD er totalt overlegent, med aksesstider på 0,1 millisekund.

Men harddiskprodusentene har jobbet hardt med å opprettholde samme aksesstider som tidligere, ved å ta i bruk kraftige prosessorer som sørger for å planlegge hodebevegelsene ved skriving og lesing slik at de blir så få og effektive som mulig. Til dette kreves det også store minnebuffere, det beste diskene har 64 MB buffer (hurtigminne) på diskkontrolleren.

Prismessig overlegen

Selv om du velger den dyreste harddisken fra Western Digital på 3 TB med 64 MB hurtigminne og legger ut 1 875 kroner, så er du et stykke unna hva tilsvarende kapastiet i SSD koster.

Da må du ut med 6 stk 512 GB Kingston-enheter til 10 295 kroner pr stk.

Den optimale løsningen

En god stund fremover vil nok harddisker være det aktuelle for både hjemme- og kontormaskiner. SSD vil komme først inn i bildet på bærbare i høyere prisklasser og for stasjonære arbeidsstasjoner og entusiastmaskiner.

Men for lagring av store samlinger data vil harddiskene fremdeles være det aktuelle valget.

Større enn 2 TB?

Bortsett fra modeller med de aller nyeste hovedkortene klarer ikke PC-er å boote fra større disker enn 2TB siden de fremdeles starter opp fra BIOS. For å takle større partisjoner må man over på Guid Partition Table (GPT)i stedet for Master Boot Record (MBR), og da må maskinene starte opp i Extensible Firmware Interface (EFI), slik som Intel-baserte Apple Mac og tyngre serverløsninger.

Større disker enn 2 TB vil vi derfor neppe se som standarddisker på en god stund ennå.

(Artikkelen er oppdatert 16.02.2011)