Verdens dyreste dukker

Kræsjdukkene er med på å utvikle stadig sikrere biler. Nå er familien utvidet.

Kræsjdukkene kan koste helt opp til 1,2 millioner kroner per stykke, og hos Volvo bor det til sammen 100 medlemmer av den hardføre familien.
Kræsjdukker - eller kollisjonsdukker, som de helst kalles - er avgjørende i all forskning og utvikling av bilsikkerhet. Ved hjelp av disse villige hjelperne kan ekspertene finne ut hvordan en kollisjon påvirker et ekte menneske av kjøtt og blod.
– Det er veldig vanskelig å utvikle kollisjonsdukker. Målet er jo å etterligne et ekte menneske så mye som mulig. Samtidig må dukken være robust. Et vellykket eksempel var da svenske forskere utviklet en kollisjonsdukke for å teste effekten av påkjørsler bakfra på 90-tallet, sier Lotta Jakobson.
Hun er biomekaniker og teknisk spesialist på bilsikkerhetsavdelingen til Volvo Personbil.
– Den kollisjonsdukken fikk en detaljert ryggrad, og brukes nå over hele verden for å forske på whiplash-skader, sier Jakobson.

19 medlemmer
Ved hovedkontoret til Volvo i Sverige bor storfamilien Kræsjdukke, og dens totalt 19 medlemmer – åtte voksne og elleve barn. Aller minst er spedbarnsdukken som veier tre kilo. Men siden familiemedlemmene finnes i ulike utgaver for ulike formål, så Volvo huser til sammen 100 dukker. Familien må være så stor fordi det er viktig å dekke barn og voksne av ulik alder og kroppsstørrelse, samt at de skal brukes i ulike kollisjons-situasjoner.
De første kollisjonsdukkene ble utviklet på midten av 60-tallet og var ganske enkelt konstuert. I dag er de avanserte og spesialiserte, blant annet finnes det spesialdukker for frontkollisjoner, sidekollisjoner eller påkjørsler bakfra.
For å bidra til å lage en standard for kollisjonsdukker verden over, jobber forskerne nå med å utvikle en felles dukke for å teste sidekollisjoner. Arbeidet har pågått i ti år, og viser hvilket avansert måleverktøy en kollisjonsdukke faktisk er.
Kollisjonsdukkene går inn i veggen hver dag med samme ansiktsutrykk, og de tåler nærmere fem smell før de må kalibreres. Da blir dukkene kontrollert før de justeres for nye prøvelser. Ødelagte deler byttes ut og forskjellige trykkpunkter blir testet. Det er viktig at dukken oppfører seg likt ved hver eneste test, og derfor må man følge ett bestemt sett regler når dukkene gjennom kalibreringen.



Nesten uslitelige
Takket være at dukkene lar seg reparere og at delene kan byttes ut, er de nesten uslitelige. Volvos veterandukker er over tretti år gamle, og har vært med på hundrevis av stygge kollisjoner. Det vitner om hardførhet.
Hver kollisjonstest krever dagevis med nøye forberedelser, og dukkene blir klargjort i et spesielt dukkeverksted.
Alle kollisjonsdukkene har et hundretalls trykkpunkter der man registrerer hvor store krefter dukkens hode, nakke, ryggrad, bryst, hoft eller ben blir utsatt for i kollisjonen. Informasjonen fra dukkene blir digitalt loggført.
Etter hver kollisjonstest kan ingeniørene studere i detalj hvor store påkjenninger dukken ble utsatt for, og hvordan kreftene ble fordelt i kollisjonen.
Biomekanisk forskning har gjort det mulig for ingeniørene å fastslå hvor store påkjenninger ulike deler av kroppen kan utsettes for, før det oppstår alvorlige skader.

Virtuelle dukker
I dag bruker forskerne stadig større grad virtuelle dukker som bare finnes i forskjellige dataprogram. På de virtuelle dukkene er det lettere å forandre vekt og kroppslengde og dermed øker også sjansen for å etterligne ekte mennesker.
Men fortsatt kommer den mildt sagt herdede fysiske kollisjonsdukken til å ha en jobb, sammen med sine virtuelle slektninger.

Møt Bob
Volvo har utviklet et aktivt sikkerhetssystem i bilene. Da måtte de utvikle en ny kollisjonsdukke. Familens nyeste medlem heter Bob, og han har litt andre arbeidsoppgaver enn slektningene sine.
Bob sitter nemlig aldri i en bil under en kollisjon. Han kan derimot plutselig dukke opp helt uventet bak en bil eller rundt et gatehjørne. Det kan han gjøre fordi han henger fra en kran som skyter ham ut foran bilen. På denne måten kan forskerne simulere en ekte og ganske vanlig trafikksituasjon.
Bobs spontane oppførsel er en utfordring for Volvos aktive sikkerhetssystem, som både har kamera og radar. Denne teknologien oppdager fotgjengere som bykser ut i gaten, og bremser bilen hvis sjåføren ikke reagerer.
Bob er designet for å etterligne en form som bilens sikkerhetssystem gjenkjenner som en fotgjenger. Målet er å minske, eller fullstendig unngå, påkjørsler av forgjengere.
– Vi har sterk tro på Bob når det gjelder utvikling av våre aktive sikkerhetssystemer. Og det hadde vært spennende å kunne utvikle en dukke som kan bevege seg selv, sier Anders Eugensson, sikkerhetsekspert ved Volvo.