Beltet som redder liv

Nils Bohlins geniale trepunktsbelte er 51 år og verdensberømt.

I 1959 lanserte Volvo sikkerhetsbeltet som var festet på tre steder, og møtte stor skepsis fra forbrukerne. De oppfattet dette bilbeltet som ukomfortabelt, og trodde ikke at det kunne redusere konsekvensene ved en eventuell bilulykket. De aller fleste syntes at midjebeltet var ille nok, og sikkert nok.
Men Volvo og trepunktbeltets skaper, Nils Bohlin, ga ikke opp. På mange måter var Bohlin og Volvo før sin tid når det gjelder forståelsen av beltets viktighet.
Lanseringen av dette nye sikkerhetsbeltet førte noen år senere til en Volvo-rapport om bilsikkerhet, for å endre folks holdning til bilbelte.
Og på bakgrunn av alle skadetilfellene som involverte Volvo-biler i Sverige i løpet av 1966, presenterte Volvo og Nils Bohlin i 1967 en ny og mer omfattende rapport - den såkalte 28.000-ulykkesrapporten.

Færre skader
Rapporten viste tydelig beltets effektivitet: Når man brukte beltet, ble skadene redusert med omkring 50-60 prosent.
Rapporten viste at kunnskapen om hva som skjer med et kjøretøy og de som befinner seg inni kjøretøyet i en kollisjon, er nødvendig for å videreutvikle og forbedre både bilenes og sikkerhetssystemets effektivitet.
Og det ble fastslått en gang for alle at konsekvensene av en ulykke henger sterkt sammen med kollisjonshastigheten.
Rapporten var et virkelig nybrottsarbeide. Den ble grunnlaget for det videre arbeidet med å gjøre sikkerhetsbeltet til en nødvendighet i både Volvoer og alle andre biler.
28.000-rapporten førte til at Volvo i 1970 startet sin Havarikommisjon, som var den første i sitt slag for en personbilprodusent. For å gjøre Havarikommisjonens arbeide noenlunde oversiktlig og tillate en dypere analyse av hver enkelt ulykke, valgte man å begrense undersøkelsen av alvorlige ulykker hvor Volvo-biler var innblandet, til en radius av 100 km fra Gøteborg.

Unik faktabank
Dette gjelder fortsatt og Havarikommisjonen rykker alltid ut uansett tid på døgnet. Havarikommisjonen foretar også spesialundersøkelser av interessante ulykker hvor Volvo-biler er innblandet i Sverige, samt ved enkelte Volvo-ulykker utenlands.
Frem til i dag er det undersøkt nærmere 40.000 ulykker, noe som har gitt Volvos Havarikommisjon en unik faktabank. Her kan man finne ut av hvordan forskjellige person- og bilskader skjer, konsekvensene og hvilke forholdsregler som skal tas videre for å redusere eller eliminere dem i Volvo-bilene.

Svart boks
I 1995 fikk Havarikommisjonen et viktig hjelpemiddel ved at DARR (Digital Accident Research Recorder) ble innført i alle Volvo-biler. Systemet er innbygget i bilens ordinære airbagsensor og lagrer informasjon når en airbag eller belteforsterker aktiveres.
Den fungerer omtrent som flyets "svarte boks", det vil si et system som i forskningshensikt lagrer opplysninger om kollisjonsdata og som kan leses av ved reparasjon av bilen.

Nullvisjon
Beregninger av kollisjonskraften som tidligere ble gjort ved målinger av bilen, kan nå i mange tilfeller leses av i DARR. Ved å koble sammen den registrerte kraften med de skadene de kjørende har fått, kan man ta viktige beslutninger for utviklingen av nye og enda mer effektive sikkerhetssystem.
Samarbeidet mellom konstruksjon, innsamlet informasjon, erfaring og stadig bedre konstruksjoner har i mange år ligget til grunn for Volvos sikkerhetsfilosofi, som er å bygge sikrere biler, konstruert for å klare det virkelige trafikkmiljø der de skal kjøre.
Dette arbeidet har som mål den såkalte Nullvisjonen – at i 2020 skal ingen miste livet i en trafikkulykke i en ny Volvo.