TEST: Mercedes E 200 T CDI

DinSide For ikke lenge siden bragte vi testen av den nye Mercedes E-stasjonsvognen - eller T-modellen, som den heter på Mercedes-språk. Vi kjørte da 220 CDI, og det skal sies at dagens 220 motormessig er et stort fremskritt i forhold til den som gjaldt for noen år siden. Biturbomotoren på 170 hestekrefter gir den tunge bilen kraftoverskudd og tilløp til kjøreglede.

En halv million

Ved lansering var 220 CDI basis-motoriseringen, men nå dukker en ny innstegsvariant opp; det er 200 CDI, som er modellen som - på papiret - får prisen på nye E-klasse stasjonsvogn til å krype under den "magiske" halvmillionerkronersgrensen. Men enhver bilkjøper vet at det tilkommer en del sure ekstrautgifter ved nybilkjøp, og det må eksempelvis betales frakt og leveranse. (For at sammenligningene skal bli rettferdige gjelder dette alle nybilpriser vi opererer med i våre tester). Dette gjør at fra-prisen på Mercedes-prislisten i praksis blir 509.000 kroner for E-stasjonsvognen.

Beste stasjonsvogn

Uansett er det 50.000 kroner å spare på å velge 200 fremfor 220 og vi ville selvsagt finne ut om den svakere motoriseringen gjør denne bilen mindre interessant totalt sett. Vår dom over 220 CDI kunne vanskelig vært mer positiv og kombinasjonen plassforhold, komfort, kjøreegenskaper, gangkultur og kvalitetsfølelse gjør etter vår mening at bilen er den beste stasjonsvognen på markedet idag.

For en mer komplett gjennomgang av E-stasjonsvognen henviser vi for øvrig til testen av 220 CDI som det er lenke til nederst i artikkelen.

Testbil med AMG-pakke

Og så til 200 CDI. Først må vi gjøre oppmerksom på at testbilen vi ser på bildene som vanlig ikke er i standard-utførelse; det dreier seg om en Avantgarde-versjon som i tillegg har AMG-pakke og en del tilleggsutstyr, slik at vi har kjørt en bil med en prislapp på cirka 660.000 kroner.

Bra standardutstyr

Når det er sagt gjentar vi at E-klasse er greit utstyrt fra "scratch. Tretthetsvarsleren er på plass, likeledes Bluetooth og AUX-tilkobling, 2-soners klimaanlegg, Pre-Safe sikkerhetssystem, oppvarmede lyktespylere, ratt og girspak trukket i skinn. Spesielt er det positivt at hele den praktiske bagasjeromspakken "Easy-Pack" er standard med sitt bagasjeromstrekk som følger med automatisk når luken åpnes, sikkerhetsnett og gulvplate. Bakluken er elektrisk betjent. Dette er selvsagt en praktisk funksjon og muliggjør åpning på avstand med en knapp på nøkkelen eller med en hendel på førerdøren innenfra. Luken lukkes automatisk med et trykk på knappen nederst på luken.

Eller gjør den nå det?

Rebelsk bakluke

Vi opplevde flere ganger på vårt testeksemplar at luken begynte å lukke seg men stoppet opp med to "bing"-lyder for deretter å heves igjen. Dette gjentok seg en del ganger, men ikke konsekvent. Dette hendte på dager med kulde og vinterføre samt skitten bil (nettopp når man trenger funksjonen mest), og tyder på at en teknisk justering er nødvendig. Vi har vært i kontakt med teknisk avdeling hos importøren, som ikke har noen forklaring på fenomenet og hevder at det er første gang de har fått det meldt inn. For vår del hendte det aldri i løpet av den uken vi kjørte E 220 T CDI.

Nok motor?

Dette er selvsagt nøkkelspørsmålet når det gjelder å avgjøre om dette er et interessant kjøp. For er bilen tilstrekkelig motorisert er det allerede klart at bilen er meget konkurransedyktig. Nærmest kommer Audi A6 2.0 TDI i 136-hestersversjon som koster litt under 500.000 kroner i Multitronic-utgave. Når det gjelder egenskaper anser vi ikke at den nå aldrende A6 holder følge med Mercedesen totalt sett.

Men det er altså en stor og tung stasjonsvogn vi har med å gjøre - den veier godt over 1.800 kilo med fører og fullastet ligger man rundt to tonn. Da trengs det en del krefter, og utnyttbare sådanne...

Trilling

Motoren er i utgangspunktet den samme som i både 220 CDI (170 hestekrefter) og 250 CDI (204 hestekrefter). I 200 CDI yter motoren, som har et slagvolum på 2.143 cc, 136 hestekrefter. I denne versjonen er motoren utstyrt med én istedet for to turboladere. Men det er en moderne motor med god fyllingsgrad og effektiv variabel turbingeometri og motoren kan skilte med et dreiemoment på 360 newtonmeter allerede fra 1.600 omdreininger. Dette er i manuell utgave - Mercedes har redusert dreiemomentet til 330 newtonmeter i versjonen med automatgir, som vi kjørte. Med denne kraftkilden er ytelsene greie på papiret; toppfart over 200 km/t og 0-100 på cirka 11 sekunder er ingenting å skamme seg over for en innstegsversjon.

Konklusjon: Greier seg for de fleste

Og i praksis har denne bilen tilstrekkelige ytelser for de fleste. Vi kjørte den med familie og godt med oppakning, og fremdriften var helt grei og forbikjøringsegenskapene betryggende. Motoren og girkassen jobber sammen på en harmonisk måte og trekkraften, som altså er 330 newtonmeter fra 1.600 til 2.800 omdreininger, porsjoneres generøst ut når man tråkker på gassen. Selvsagt merkes det forskjell i forhold til storebror 220, men den bilen er da også mer enn sprek nok. 200 CDI er adskillig bedre å kjøre enn visse "økonomi"-utgaver av store stasjonsvogner som VW Passat og Volvo V70, og det er i hovedsak det meget solide dreiemomentet og kreftenes tilgjengelighet som gjør forskjell.

Vi har tidligere kjørt en Ford Mondeo stasjonsvogn med toliters dieselmotor på 140 hk og 320 newtonmeter og med automatgir. Den veier en del mindre, men opplevdes bare litt sprekere enn dagens test-Mercedes.

Med andre ord: Dette er ikke bilen for den som ønsker overskudd av krefter, et spark i ryggen ved akselerasjon og som vil kunne frese fra alle oppover Lierbakkene. Men som sagt, det er tilstrekkelig og du blir ikke parkert i høyrefilen på motorveien.

E 200 T CDI er slett ikke undermotorisert.

Vi kan derfor trygt anbefale at de som synes de ekstra 50.000 kronene for en 220 er drøyt, og som ikke føler de trenger noen racer ute i trafikken, tar en prøvetur i 200 CDI før de bestemmer seg. For vår del ville vi heller brukt de 50.000 på tilleggsutstyr.

Les testen av E 220 CDI her!