Kjøpeguide til speilreflekskamera

DinSide Også i 2009 handlet nordmenn digitale kameraer i bøtter og spann, og i en pressemelding fra Fotorådet i høst, kunne man lese at salget av speilreflekskameraer utgjør over 20% av totalmarkedet. Omtrent 100.000 speilreflekskameraer ble solgt i løpet av fjoråret.

Er du i markedet for ditt første speilreflekskamera eller vurderer å oppgradere til en ny modell, er det en god del aspekter du må ta stilling til. I denne artikkelen vil vi belyse mange av dem.

(Har du nettopp kjøpt kamera, vil du muligens ha interesse av denne:
Nytt speilrefleks - hva nå?)

Hvorfor speilrefleks?

Du er kanskje fornøyd med ditt to år gamle kompaktkamera og spør derfor hvorfor i all verden du burde bruke flere tusenlapper på et kamera som er langt større? Å ta bilder med et speilreflekskamera har flere fordeler sammenlignet med kompaktkameraer:

• Bedre bildekvalitet
  Enkelt og greit: Et speilreflekskamera tar bedre bilder enn et kompaktkamera. Dette har i stor grad sammenheng med sensorstørrelsen - bildebrikken som sitter i et speilreflekskamera er langt større enn det som sitter i kompaktkameraene. Derfor tar speilreflekskameraet bedre bilder, noe du spesielt merker når lystilgangen er dårlig. Der de små sensorene i lommekameraer fører til at bilder tatt med høy følsomhet (ISO) blir kornete og utdetaljerte, har speilreflekskameraet langt mer å gå på før bildekvaliteten blir merkbart redusert.
  
  
  

  Med et speilreflekskamera har du større kontroll på dybden i et bilde.

  http://www.flickr.com/photos/jurvetson/ / CC BY 2.0
  I tillegg har de store bildebrikkene større dynamisk omfang, som gjør at de er i stand til å gjengi flere detaljer både i lyse og mørke partier i bildet. Du har også større muligheter til å skape dybdeeffekter i bildene fordi brennviddene som brukes er lengre (i tillegg til at mange objektiver kan ha større blenderåpning, som også er med på å skape dybdeeffekt). Optikken er i de fleste tilfeller også i stand til å tegne skarpere, slik at bildene du tar blir mer detaljerte og derfor egner seg bedre til store forstørrelser.
  Les også: Dette betyr fotouttrykkene
• Hastighet
  Generelt er speilreflekskameraene også raskere enn kompaktkameraene. Dette gjelder både antall bilder de klarer å knipse pr sekund over tid (enkelte kompaktkameraer kan ta veldig mange innenfor et kort tidsintervall), hastigheten på fokusering (spesielt i dårlig lys - da er forskjellen stor) og oppstartstiden. Et speilreflekskamera er klart til dyst i løpet av et tidels sekund eler to, som gjør at du er i stand til å knipse raskere dersom det utspiller seg noe du gjerne skulle ha tatt bilde av umiddelbart. På kompaktkameraet er det ikke uvanlig at det går et par sekunder før du i det hele tatt kan begynne å fokusere.

Slik reflekteres lyset i et speilreflekskamera. 1: Objektiv, 2: speil (vippes opp i det utløserknappen trykkes), 3: lukker, 4: sensor, 5: mattskive, 6: kondensorlinse, 7: pentaprisme, 8: okular (Foto: Wikimedia Commons)
• Optisk søker
  Den optiske søkeren i et speilreflekskamera viser akkurat det du tar bilde av. I tillegg motiverer den til å holde kameraet tett inntil kroppen, som gjør det mer stabilt og mindre følsomt for skjelving på hånda. Sollys og tilhørende refleksjoner på en LCD-skjerm kan gjøre det vanskelig å komponere bildet på et kompaktkamera; et problem som ikke er aktuelt når du ser i den optiske søkeren på speilreflekskameraet. I tillegg trekker en LCD-skjerm mye batteri. Derfor har speilreflekskameraene ofte bedre batterilevetid enn hva tilfellet er hos de små kameraene.
• Manuell kontroll
  Nå er det riktignok noen kompaktkameraer som gir deg god kontroll over manuelle innstillinger, men det gjelder langt fra alle. På et speilreflekskamera har du full kontroll over blender, lukkertid, blitsforsinkelse etc. slik at du oppnå akkurat den effekten du vil.
• Større fleksibilitet
  Et speilreflekskamera kan oppgraderes med et stort utvalg ekstrautstyr. Vil du knipse på lang avstand, kan du kjøpe et teleobjektiv. Trenger du mer lys innendørs kan du sette på en ekstern blits som går innebygde blitser en høy gang, eller bytte til et lyssterkt objektiv. Du kan også sette på filtre som påvirker bildet som blir tatt, f.eks. et polariseringsfilter som tar vekk reflektert lys, et ND-filter som gjør at du kan bruke lang lukkertid selv om det er lyst ute (som en slags solbrille) etc. Disse tingene har vi sett nærmere på i denne artikkelen.
  
  
  

  Høyre del av bildet er tatt med polariseringsfilter (Foto: Arne Christian Jervell)
• Råformat
  Knipser du i RAW kan du i etterkant (altså på PC-en) stille hvitbalanse, eksponering, skarphet, støyfjerning og lignende. De fleste kompaktkameraer har ikke denne muligheten, der slik justering i etterkant forringer bildekvaliteten.

Hva er budsjettet ditt?

Det første spørsmålet du bør stille deg, er hvor mye du er villig til å bruke på et nytt kamera. Dette hjelper deg med å snevre inn utvalget av aktuelle kameraer. Husk også at det kan tilkomme noen ekstra kostnader, for eksempel til innkjøp av minnekort, bæreveske, filtre etc.

I tillegg er det viktig å huske på at det er vel så viktig med god optikk. Mange oppgraderer en gammel kameramodell til en ny, der de fortsatt bare går for standardobjektivet. Kanskje ville det være mer fornuftig å legge disse pengene i et bedre objektiv, en ekstern blits eller lignende? Ut av boksen (med kit-objektiv) får du ikke utnyttet potensialet i kameraet!

Slik kjøper du nytt objektiv
Dette betyr objektivbetegnelsene

Hva betaler du for?

De fleste kameraprodusentene har til en hver tid en håndfull modeller på markedet, hvis prislapper kan variere fra et par-tre tusenlapper og opp til det tjuedobbelte. Lurer du på hva du får ekstra hvis du kjøper en dyrere modell, kan det lønne seg å sjekke litt rundt, men her er noen aspekter:

• Værtetning
  De billigste kameraene er hovedsakelig laget i plast og tåler ikke all verden av vær og vind. Går du for en dyrere modell, er ofte en av hovedforskjellene at kameraet er mer solid bygget, og en værtettet modell tåler bedre vannsprut, støv, støt og den slags. Hvis du ofte er på turer der kameraet blir utsatt for tøffe tak, bør du se etter en modell som er værtettet.
• Hurtighet
  En annen faktor som påvirker prislappen, er kameraets hurtighet. Modellen over kan ofte ta dobbelt så mange bilder pr sekund (kjekt hvis ett av barna driver med idrett, for eksempel) og har ofte et raskere og per presist autofokussystem.
• Flere knapper og snarveier
  De billigste modellene har et basisutvalg av knapper, der du noen ganger må ty til menysystemet for å gjøre justeringer. Mer avanserte kameraer har ofte flere knapper og hjul som snarveier til funksjoner og innstillinger, som gjør at du med litt trening kan få stilt inn kameraet raskere.
• Flere avanserte funksjoner
  De dyrere kameraene har også flere avanserte funksjoner. Dette kan være funksjoner som ikke finnes på det billige kameraet overhodet (f.eks. trådløs blitsstyring), eller funksjoner som gir større fleksibilitet enn tilsvarende på det billige kameraet (f.eks. muligheten til å justere eksponeringen ±5EV kontra ±2EV). Det er heller ikke alle kameraprodusentene som har støtte for vertikaltgrep (med ekstra batteri) på de billigste modellene.
• Større og lysere søker
  Størrelse og kvalitet på søkeren er også noe som ofte er bedre på dyrere kameraer. Det gjør det lettere å komponere bildene og kan ofte være ekstra hensiktsmessig i dårlig lys.
• Bedre bildekvalitet
  Det er som regel ikke veldig store forskjeller på bildekvaliteten, men for noen av produsentene får du enda litt bedre bilder med et dyrere kamera.
  
  Merk dog at et billig kamera kan ha bedre bildekvalitet enn et dyrt kamera dersom modellen er nyere.

DinSides kameratester

Hva er behovet ditt?

Unngå å betale for noe du strengt tatt ikke har behov for. Da er det bedre å spytte inn de ekstra pengene i bedre optikk eller annet tilleggsutstyr.

Tar du stort sett bilder hjemme i stua og i parken om sommeren, klarer du deg sikkert uten værtetning, og kommer du egentlig til å bruke filmfunksjonen?

Det samme andre vei. Har du ikke strøm på hytta vil du kanskje foretrekke et kamera som tar 800 bilder på én ladning enn ett som tar 300. Driver ett av barna med håndball, vil du kanskje legge en ekstra tusenlapp i et kamera som kan ta fem bilder i sekundet fremfor tre osv. (Dessuten trenger du sikkert et objektiv som er mer lyssterkt enn det som følger med kameraet.)

Vurdér også hvorvidt du må ha siste modell. Hvis du har begrenset budsjett, men behov for et kamera som tar raske seriebilder, kan du ofte gjøre et kupp ved å kjøpe en utgående modell, som faller i pris når den blir erstattet av en ny.

La være å henge deg opp i "skrytetallene". Om et kamera har 10 eller 12 megapiksler spiller fint liten rolle - selv har jeg et bilde på veggen i 70x100cm tatt med 6 megapiksler, og på normal betraktningsavstand er bildet skarpt nok.

Andre faktorer

Du bør tafse litt på et kamera du har tenkt til å kjøpe, for det er slett ikke alle kameraer som blir like komfortable i dine hender. Kjenn på grepet og påse at kameraet ligger godt, at du ikke kommer borti noen knapper når du holder det slik du vil holde det, at søker og skjerm er av den kvaliteten du ønsker etc.

Vurder også størrelsen. Et lite kamera er lettere å ta med seg, men kan være lite komfortabelt å holde. Samtidig er det liten vits å kjøpe et kamera som veier over kiloen med objektiv hvis det medfører at du sjelden tar det med deg.

Ta også med i vurderingen hva slags utstyr du eventuelt har fra før. Gamle objektiver kan ofte brukes på nye kameraer; noen ganger med visse begrensninger som f.eks. at du ikke får autofokus. Ett triks er å søke på (kameramerke) lens compatibility på Google slik at du får sjekket om dine gamle objektiver vil fungere på et nytt kamera av samme merke. Det finnes flere nettsteder som spesialiserer seg akkurat på slike oversikter.

Like viktig er hva venner og familie har. Dersom bestekompisen har blits og en håndfull objektiver du vil ha gode muligheter til å få låne, kan dette faktisk veie ganske tungt for ditt valg av merke.

Du kjøper neppe katta i sekken

Til slutt: Så lenge du kjøper et kamera som tilfredsstiller dine krav og ikke betaler overpris, kjøper du neppe katta i sekken. Markedet for speilreflekskameraer er i dag såpass tett at det ikke finnes direkte dårlige kjøp. Du kan bruke prissammenligningstjeneser som Prisguide, DinPris eller Kelkoo for å finne billigste pris på nettet, men undervurdér ikke hjelpen (og muligheten til å fikle med kameraet) du kan få i en fysisk butikk.

Og husk - mange sier at sluttresultatet avhenger 10% av kameraet, 20% av objektivet og 70% av fotografen. Et godt kamerahus betyr med andre ord ikke at du får kanonbilder helt uten videre.

Les også:

• Nytt speilrefleks - hva nå?
• Slik kjøper du nytt objektiv
• Dette betyr objektivbetegnelsene
• DinSides kameratester
• Dette betyr fotouttrykkene