GEITEINFLUENSA: Smitte skjer fra dyr til dyr, eventuelt fra dyr til menneske, først og fremst ved kontakt med infisert materiale, men også via flått. (Foto: colourbox.com)
Smittede personer kan også utvikle lungebetennelse. I enkelte tilfeller, særlig der pasienten i tillegg har andre alvorlige sykdommer, kan det føre til dødsfall.
Slakteriarbeidere, bønder og veterinærer og andre som har tett kontakt med dyr, er spesielt utsatt for smitte.
Seks døde i Nederland
Nederland har opplevd en spesielt sterk økning i antall tilfeller de siste årene. Mange dyr per gård og høy folketetthet er sannsynligvis blant de viktigste årsakene.
OM Q-FEBER
Til tross for tilnavnet «geiteinfluensa» er Q-feber forårsaket av bakterien Coxiella burnetii, og skyldes altså ikke et influensavirus.
Smitte overføres direkte fra dyr til dyr, eventuelt fra dyr til mennesker, og ved kontakt med infisert materiale, for eksempel melk, urin, fosterhinner og gjødsel, men kan også smitte via flått.
Ingen tilfeller av smitte fra menneske til menneske er rapportert.
Sykdommen ble første gang beskrevet i Australia i 1937. Sykdommen ble gitt navnet Query-fever, eller på norsk «Spørsmålstegn-feber», i påvente av et bedre navn. Betegnelsen brukes fortsatt, men begrepet «geiteinfluensa» er blitt brukt en del mer i det siste.
Kilde: Nationen
I 2008 ble 1000 mennesker smittet. En relativt høy andel av disse utviklet lungebetennelse.
I 2009 døde seks personer. Samtlige av disse skal ha hatt underliggende helseproblemer før de ble infisert, skriver nationen.no.
Smitte i Norge og Norden
I perioden 1989-2002 ble smitte påvist hos 12 pasienter i Norge. Alle disse var smittet i utlandet.
Q-feber rammer ikke bare geiter, men også andre husdyr. I Finland ble sykdommen påvist på storfe høsten 2008. I Sverige er den funnet på storfe og sau på Gotland og i Danmark er smitten utbredt, skriver Nationen.
En norsk kartlegging av et utvalg melkeku- og ammekubesetninger i høsten 2008 viste kun negative prøver. En tilsvarende kartlegging gjennomføres nå i saue- og geitebesetninger, ifølge Mattilsynet.
Ikke rapporteringspliktig sykdom
- Beredskapen er hevet av næringen selv, på grunn av utbruddene i Nederland, sier Solfrid Åmdal, Seksjonssjef for landdyr og dyrehelsepersonell i Mattilsynet, til Nationen.
- Den største risikoen for introduksjon av smitte med Q-feber til norske husdyrhold vil antakelig være import av drøvtyggere fra land med høy forekomst av Q-feber. Heldigvis har vi liten import av levende dyr til Norge, sier Åmdal.
Norge har foreløpig ikke klassifisert Q-feber hos dyr som en rapporteringspliktig sykdom, slik som våre naboland allerede har gjort, men det arbeides med regelendringer.