DinSide Det verserer en rekke myter rundt dette med hull i tennene, og det er ikke alltid like lett å vite hva som er sant. Helsenettstedet WebMD har derfor bestemt seg for å avlive mytene som faktisk bare er myter, i tillegg til å opplyse om hvilke myter som egentlig er sanne, med god hjelp fra tannlege Kimberly A. Harms, som jobber som kunderådgiver i The American Dental Association og tidligere har vært formann i The Minnesota Dental Association.
MYTE OG FAKTA: Ifølge Harms er det faktisk syren som produseres av bakteriene i munnen som forårsaker hull. Det bakteriene gjør er nemlig å spise karbohydrater – og sukker er jo som kjent en type karbohydrat. Men det er jo også ris, poteter, brød, frukt og grønnsaker.
Sukker er tennenes verste fiende - men det er også alle andre former for karbohydrat. (Foto: colourbox.com)
Når du spiser noe som inneholder karbohydrater blir bakteriene i munnen aktive, og de begynner å produsere syre, noe som tærer på tennene dine.
- Når de først har gjort det, har de laget seg et lite, koselig hull som de kan bo i, hvor du ikke kommer til med tannbørsten og tanntråden, sier Harms.
Bakteriene fortsetter derfor å spise karbohydrater og produsere syre, og hullet vokser seg større og større.
Det er imidlertid ikke hvor mange karbohydrater du spiser som er den store faren, men hvor lenge du eksponerer tennene dine for karbohydrater. Hvis du for eksempel spiser masse karbohydrater til lunsj, er det snakk om én stor eksponering. Men hvis du går rundt og småsuper brus hele dagen, snakker vi om kontinuerlig eksponering – og det er mye verre for tennene dine.
MYTE: Det er ifølge Harms bare en stor, fæl myte. Mild karies gir nemlig ingen symptomer – smertene vi ofte forbinder med hull i tennene kommer først når kariesen har blitt mer fremskreden og forårsaker skader på nervene.
Harms forteller at det å la karies gå for langt kan gi deg en mye større tannlegeregning, da du da for eksempel gjerne må få en rotfylling.
Det er derfor det er så viktig å gå til tannlegen med jevne mellomrom.
Dessuten – når et hull begynner å utvikle seg reparerer det seg ikke av seg selv. Et hull vil alltid bli større så snart det har kommet til det punktet hvor du ikke klarer å rense det lenger. Så snart kariesen kommer seg inntil tannbenet – under emaljen – vil det bare fortsette å vokse i størrelse.
FAKTA: Du kan få karies igjen i andre deler av tannen, men kariesen som ble fjernet er borte for godt.
Harms kommer imidlertid med et lite forbehold.
- Noen ganger kan en fylling bli gammel, og da kan det av den som grenser mot tannen begynne å brytes ned eller trekke seg tilbake. Og fordi du ikke kommer til med tannbørsten der kan bakterier komme seg inn igjen, slik at du kan få karies på nytt.
Det kan ofte virke sånn, men barn er faktisk ikke mer disponert enn voksne for å få hull i tennene. (Foto: colourbox.com)
MYTE: Ifølge Harms har man ved hjelp av fissurforsegling, fluoridering av drikkevann og forebyggende behandling faktisk halvert antall tilfeller av karies hos skolebarn i løpet av de siste 20 årene.
Harms forteller imidlertid at man har sett en økning av hull hos eldre mennesker i det siste, noe som har sin naturlige forklaring. Enkelte medikamenter fører nemlig til munntørrhet og dermed mindre spyttproduksjon. Spytt er helt avgjørende når det gjelder å bekjempe karies, da det nøytraliserer syrer, virker desinfiserende, vasker bort bakterier og hindrer mat i å klistre seg til tennene dine.
FAKTA: Ifølge Harms er ethvert sted hvor bakterier kan gjemme seg og du ikke kommer til med tannbørste eller tanntråd et sted det er lett å få karies på. De dype sprekkene på baksiden av fortennene dine fungerer for eksempel fint.
- Og ja, du kan få det mellom tennene, siden du ikke får tannbørsten inn mellom dem, og siden mange heller ikke klarer å få tanntråd mellom tennene, sier Harms.
8. Hvis man har tannverk i en tann hjelper det å legge en aspirin ved siden av den
Svelg den - ikke bare legg den der. (Foto: colourbox.com)
MYTE: Det eneste som hjelper er å svelge den. Siden aspirin er surt kan det tvert i mot faktisk ”svi” tannkjøttet ditt og føre til at du får en verkebyll.
FAKTA: Hvis hakk og sprekker utgjør et gjemmested for bakterier hvor tannbørsten din ikke klarer å komme til, har du større sannsynlighet for å få karies der.
- I det siste har vi sett at folk har mer og mer sprekker i tennene på grunn av at de skjærer tenner, forteller Harms.
- Stress og bekymringer fører til at noen mennesker skjærer mer tenner, så stress kan med andre ord ha stor innvirkning på tannhelsen.
MYTE: Følsomme tenner kan like gjerne bety at du har hypersensitive tenner eller at tannkjøttet ditt har trukket seg litt tilbake, slik at noe av tannrotens overflate kommer til syne. Det kan også skyldes en ødelagt eller skadet tann, eller det kan hende at du trenger en rotfylling.
- Det finnes mange ting, inkludert karies, som kan føre til at du har ømfintlige tenner, sier Harms.
11. Alle fyllinger må skiftes ut en eller annen gang
Her får en stakkars som kanskje ikke har vært flink nok til å pusse tennene sine en rotfylling. (Foto: Chris Knapton/Science Photo Library)
MYTE: Ifølge Harms må en amalgam- eller komposittfylling bare byttes ut hvis den løser seg opp, hvis man får et hull rundt den eller hvis tannen brekker. Hvis ingen av disse tingene skjer, kan du ha den samme fyllingen hele livet.
- Fyllinger er ment å vare livet ut, sier Harms.
Men det kommer jo an på ting som tannslitasje og munnhygiene.
- Hvis du pusser tennene dine to ganger om dagen med fluortannkrem og bruker tanntråd én gang om dagen vil du få mindre karies, og fyllingene dine varer kanskje lenger.
12. Hull er hovedårsaken til at man trenger en rotfylling
MYTE: Du trenger en rotfylling hvis nerven inni en tann er skadet. Ubehandlede hull kan for eksempel føre til skadede nerver, men det kan også ha andre årsaker.
- Sprekker, brister og andre tannskader kan også forårsake nerveskader, og ofte kan det å gnisse og skjære tenner skade tannen nok til at rotfylling er nødvendig, sier Harms.
14. Det å gnisse og skjære tenner kan føre til hull
MYTE OG NOEN GANGER FAKTA: Ifølge Harms er det å gnisse og skjære tenner noe av det verste du kan gjøre mot tennene dine. Når du tygger normalt berører tennene dine hverandre bare i noen millisekunder, noe som er en veldig liten påkjenning for tennene. Det å gnisse og skjære tenner legger imidlertid en enorm belastning på tennene over tid.
- Dette presset kan til slutt forårsake skade, som sprekker og brister i tennene, sier Harms.
Hvis disse sprekkene utsetter det svakere tannbenet for eksponering kan karies utvikle seg raskere.
- Det å gnisse og skjære tenner fører ofte til at man får behov for en krone for å reparere tannen, eller en rotfylling for å behandle den skadede nerven.