Folk som lider av cøliaki tåler ikke gluten, men selv om stadig flere ser ut til å rammes av dette er det ifølge Siri Helene Hauge på Lommelegen.no kun inntil én av 200 som har sykdommen.
Dersom du ikke lider av cøliaki er det ingen fordeler ved å kutte gluten fra kostholdet.
Arvelig tendens
Folk i alle aldre kan bli syke med cøliaki, men grunnlaget for å få sykdommen er til stede fra fødselen av.
Man vet ennå ikke hvorfor noen reagerer på gluten og andre ikke. Man har kunnet finne en liten arvelig tendens; de som er i den nærmeste familien til en cøliaker har selv økt risiko for å få sykdommen.
Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder gluten, skjer en reaksjon fra immunsystemet som til slutt ødelegger tarmtottene som befinner seg i tynntarmen, forklarer lege Siri Helene Hauge.
Tarmtottene er ansvarlige for å suge til seg næring av ulikt slag, og folk som går rundt med cøliaki uten å vite det, har ofte både jern-, kalsium- og vitaminmangel på grunn av nedsatt opptak av disse stoffene i tarmen.
Sykdomstegnene kan dukke opp i to-tre års alderen, men noen blir ikke syke før i voksen alder eller er symptomfrie hele livet, selv om de er født med sykdommen. Det kan være vanskelig å finne sikre kjennetegn på at man har sykdommen. Mange cøliakere har plager fra mage og tarm i mange år før de får en diagnose, mens andre aldri har hatt disse symptomene.
Det er likevel noen fellestrekk som er vanlige:
Magesmerter. Du kan føle deg oppblåst og ha luftsmerter.
Problemer med avføringen; både forstoppelse og diare. Avføringen kan være fettete og lukte vondt.
Vekttap (men ikke nødvendigvis).
Barn med cøliaki vil ofte ha diare. De kan få redusert vekst fordi de blir underernærte (selv om de spiser nok). De kan være matleie, apatiske og irritable.
Noen barn med cøliaki kommer sent i puberteten.
Mangeltilstander, som for eksempel anemi. «Krigføringen» mellom gluten i tarmen og kroppens eget forsvar fører til en betennelsesreaksjon slik at overflaten til tynntarmen skades. Dette gjør at det er vanskelig å ta opp næring og man kan få jernmangel, vitaminmangel og forstyrrelser i væskebalansen.
Tretthet.
Beinskjørhet.
Barn med cøliaki kan i tillegg ha laktoseintoleranse.
De som har hudsykdommen «dermatitis herpetiformis» har ofte cøliaki i tillegg.
Sjekk med legen din
Frykter du at du lider av cøliaki bør du oppsøke lege. Vedkommede vil da ta en blodprøve for å se om mistanken din stemmer.
Det er ifølge Siri Helene Hauge svært viktig at du ikke selv starter med glutenfri diett før diagnosen er stilt. Da risikerer du at prøvene dine blir (tilsynelatende) normale og du får ikke vite med sikkerhet om du har cøliaki eller ikke.
Det finnes ingen kur mot cøliaki - tarmen vil alltid reagere på gluten. Den eneste behandlingen er å spise glutenfri kost.