Så enkelt er det

DinSide Fødselsnummeret, som det egentlig heter, består av fødselsdatoen på seks sifre og et personnummer på fem sifre. De to siste sifrene i personnummeret er et kontrollsiffer som er utledet at de ni første tallene. Det er derfor ikke alle kombinasjoner av fem tall etter fødselsdatoen som vil utgjøre et gyldig personnummer.

999 personer pr. dag

Det unike personnummeret er altså på bare tre sifre. Det betyr at det ikke er plass til mer enn 999 personer pr. dato. Men praksisen på 1900-tallet var at alle ble plassert på fødselsnummer 000 til 499. Alle oddetall her er menn, mens alle partall er kvinner. Det er altså bare 250 mulige fødselsnumre pr. fødselsdato.

Brukes som legitimasjon

Som vi har skrevet, brukes fødselsnummeret på samme måte som passord i mange nettbutikker. Kjenner du noens fødselsnummer, kan du bestille varer i vedkommendes navn, slik det skjedde med DinSides økonomijournalist Kristina Picard.

Det holder ikke bare å kjenne fødselsnummeret. Nettbutikkene som selger utstyr som skal knyttes til telenettet sitter på en kopi av folkeregisteret. De krever at du oppgir matchende navn, adresse og telefonnummer for å få bestilt.

Siden varen sendes i oppkrav, kan du ta den ut uten å legitimere deg. Problemet er at telefonene er sterkt subsidierte, slik at man betaler under en hundrelapp for en iPhone. Netcom og Telenor godtar altså personnummeret som legitimasjon, og det er ganske dumt av dem.

Her er mulige personnumre

DinSide har på kort tid laget en kalkulator hvor du kan se hvilke personnumre som passer med din fødselsdato. Den har ikke absolutt alle personnumre for gjeldende dato, da personer som ikke er født i Norge kan ha personnumre utenfor serien. Det samme gjelder personer født på 1800-tallet og 2000-tallet.