Dusjing kan gjøre deg syk

DinSide En ny amerikansk undersøkelse avslører at 1 av 5 dusjhoder huser betydelige nivåer av en bakterie som kan forårsake lungesykdom.

Personer med god helse har lite å bekymre seg over, men de med svekket immunforsvar kan være utsatt for infeksjon, ifølge forskerne.

Les også: Hvor er bakteriesmitten størst?

100 ganger mer bakterier

Studien, publisert i fagtidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences viser at nivåene av Mycobacterium avium og andre patogener hele 100 ganger høyere i vann tappet fra dusjhodet sammenlagnet med bakteriemengden i den originale vannkilden.

Dette kan være med på å forklare hvorfor andelen tilfeller med lungesykdom forårsaket av mykobakteriene har steget de siste årene, muligens på grunn av at folk flest i dag hopper i dusjen istedenfor i badekaret, tror forskerne fra University of Colorado, skriver BBC.

Les også: Pass deg for døds-dusjen

Bakteriebelegg i dusjhodet

Bakteriene danner et belegg på innsiden av dusjhodet. Når vannet spruter ut kan smittebærende smådråper henge igjen i lufta og kan lett bli inhalert og bli trukket dypt ned i lungene, ifølge forskerne.

- Hvis du får vannet rett i ansiktet når du skrur dusjen på, betyr det at du sannsynligvis får i deg en spesielt høy dose av Mycobacterium avium, sier forsker Norman Pace til bbc.co.uk.

Les også: Så skitten er du

Disse kan være utsatt

Dette vil sjeldent føre til problemer for de fleste folk med god helse, men de med et svekket immunforsvar – som eldre, gravide og allerede syke personer, kan være utsatt.

Bakterien kan føre til lungeinfeksjon med symptomer som tretthet, en varig, tørr hoste, andpustenhet, svakhet og en generell følelse av uvelhet.

Les også: Kvinner omgis av bakterier

Metall er sikrest

Da forskerne testet 45 dusjhoder fra ni byer i sju ulike stater i USA, så de at omtrent 20 prosent hadde så høye nivåer av bakterier at det representerte en potensiell risiko.

Dusjhoder av plast er verst, da disse ser ut til å gi spesielt gode forhold for dannelse av bakteriebelegg. Dusjhoder av metall er et bedre alternativ, ifølge Pace.

Les også: Så ekle er vi hjemme

Andre forholdsregler

Personer med svekket immunforsvar bør bytte ut dusjhodet regelmessig, er Pace sitt råd, ifølge LiveScience.

Det er nemlig vanskelig å rengjøre dem godt nok på grunn av mange kriker og kroker.

Klorbaserte produkter kan gjerne fjerne noen av bakteriene. M. avium er imidlertid resistent mot klor, skriver nettsiden.

Les også: Norsk honning kverker superbakterien

Pace understreker imidlertid at de nye forskningsfunnene ikke viser at folk bør styre unna dusjen.

- Det er som ved alt annet - det finnes en risiko knyttet til det, sier han til livescience.com.

Forebyggende arbeid i Norge

- Her i Norge er vi nok mest opptatt av bekjempelse av Legionella-bakterien, sier leder ved Folkehelseinstituttets avdeling for vannhygiene, Truls Krogh, til DinSide.no.

- Men dette er parallelle problemstillinger. I det forebyggende arbeidet mot Legionella blir vi også kvitt mykobakteriene.

Les også: Hva er legionærsyken?

- Vi har imidlertid hatt diskusjoner om Mycobacterium avium i forbindelse med renseanlegg i svømme- og badebasseng. Det har vært noen tilfeller med infeksjoner i denne forbindelse, men det er veldig mange år siden sist.

Folkehelseinstituttets anbefalinger

- Hvilke råd har du til folk som ønsker å kvitte seg med disse helsefarlige bakteriene fra dusjhodene?

- Bakterien er klorresistent, men ikke så resistent at den ikke kan drepes med høye klornivåer, den er kun motstandsdyktig ved lave klornivåer. Ved å dyppe dusjhodet i en klorblanding du lager selv, kan den drepes. Dette kaller vi for sjokkbehandling.

Slik gjør du, ifølge bruksveiledning på www.fhi.no: To korker til 10 liter vann er tilstrekkelig styrke. Sørg for at hele dusjslangen/-hodet blir fylt med denne blandingen, og la det stå i 30 minutter. Klorrester og løsnet slam spyles ut før bruk.

Les også: Dette frykter de vil skade deg

- Du kan også gjøre følgende: Sørg for at varmtvannsberederen holder 70 grader, skru av innblandingen av kaldt vann både ved utløpet av varmtvannsberederen og i blandebatteriet og la vannet strømme ut av dusjhodet i fem minutter – ikke kraftig, men nok til at varmen holdes.

Krogh understreker at dette er noe du kun trenger å utføre én gang hvert kvartal-halvår.

- Både Legionella og Mycobacterium vokser veldig sakte. Det kan imidlertid være lurt å velge dusjhode av metall istedenfor plast, siden bakterier ikke fester seg så lett til metalloverflater.

Få flere råd på www.fhi.no hvor du også kan laste ned en brosjyre om forebygging mot Legionella i hjemmet.