jeg traff rentebunnen
329 personer bandt studielånsrenten i Lånekassen da tiårsrentene nådde sitt bunnivå. (Foto: Per Ervland)
KOMMENTAR:

- Jeg traff rentebunnen!

Så gjenstår det å regne på det om ti år.

Annonse
Nettkatalogen.no
Telefon- og bedriftskatalog
Dette kredittkortet er blitt kåret til landets beste hele 8 ganger!
 
Du tror det kanskje ikke før du får se det - men det er helt sant.
 
Annonse
Annonse
Annonse
 
Annonse
Annonse
Selv betaler jeg nå 4,7 prosent i renter, mens dere som er i det flytende markedet koser dere på oppsiktsvekkende lave 2,8.
DinSide Jeg traff rentebunnen! 329 personer gjorde rentekuppet, skrev Nettavisen tidligere denne uken. Jeg var en av dem.

Vi snakker om binding av studielånsrenten. Jeg bandt lånet i april i år. Da Lånekassen tilbød en rente på 4,7 prosent for ti år, slo jeg til. I ettertid viste det seg at jeg traff bunnivået i denne omgang. Det var ikke bare flaks.

Studielånet er ikke som andre lån. For det første har det en hyggeligere rente enn boliglånet og billånet, for ikke å snakke om forbrukslån. For det andre er ikke lånet knyttet til et panteobjekt slik boliglånet er. Studielånet er derfor det siste lånet du bør innfri dersom du står i gjeld flere steder, noe jeg definitivt gjør.

 jeg skjønner at du er redd
Kristina Picard er økonomiredaktør i DinSide. (Foto: Astrid Waller)
Den flytende renten er enkel å forutse, men umulig å gjøre noe med. Lånekassens flytende rente dilter etter resten av markedet med tre-seks måneder, noe som virker brutalt når rentene er på full fart nedover, men som fremstår som en hyggelig gest når rentene stiger igjen. På totalen har det selvsagt ingenting å si.

Den faste renten følger derimot renten på statsobligasjoner, med et rentepåslag på cirka ett prosentpoeng og med et etterslep på en-to måneder. Det var renten for statsobligasjoner i februar som dannet grunnlaget for den fastrenten Lånekassen tilbød i april. Dermed gir Lånekassen deg litt tid til å tenke deg om. Å treffe bunnen i Lånekassens fastrentetilbud er ikke like vanskelig som i markedet ellers. Staten har ikke mange lån med langsiktig rentebinding. Det er bare ett lån som har rentebinding på ti år. Du kan følge lånet på Oslo Børs’ nettsider.

Selv om 4,7 prosent rente er en lav rente, faktisk et godt stykke under gjennomsnittsrenten i et historisk perspektiv, har jeg ingen illusjoner om at jeg skal tjene penger på dette veddemålet jeg har inngått med Lånekassen. Samtidig er det en myte at rentebinding aldri har lønt seg. At folk sjelden tjener på å binde renta, henger sammen med at folk sjelden ønsker å binde renta når den er på vei ned.

Det er når den faste renta ligger over den flytende, at du skal binde renta. Men det strider mot vår natur. Når vi har vært på toppen, vil vi også være med ned på bunnen dit alle andre skal. Selv betaler jeg nå 4,7 prosent i renter, mens dere som er i det flytende markedet koser dere på oppsiktsvekkende lave 2,8.

Jeg er en av dem som har mye studielån. Jeg synes det var ubehagelig da de kvartalsvise innbetalingene begynte å øke kraftig i fjor, for jeg liker å vite hva jeg har å rutte med. For meg er det paradoksalt at mens de fleste av oss har pinlig god oversikt over hva som kommer inn hver måned, tar vi liten kontroll over det som skal ut igjen. Det er ikke flaut å binde renta. Om jeg tjener på det økonomisk, er det selvsagt altfor tidlig å si noe om. Det får vi snakke om i 2019.
Les mer om:
Annonse

Diskutér denne artikkelen

Laster..
Annonse
RSS RSS FEEDER:     Hele DinSide  |   DinSide Data  |   DinSide Motor  |   DinSide Reise  |   DinSide Økonomi  |   DinSide Jobb  |   DinSide Bolig  |   DinSide Mobil